Naturkatastrofen - nedslag av et romlegeme utsletter
sivilisasjonen nesten totalt
På et tidspunkt dengang skjedde det at en enorm komet kom mot
Jorden - først umerkelig. Det ble da besluttet å utstyre endel
romskip med forskjellige eksperter som kunne bistå Jorden etter
katastrofen.
Michel spør om deres mål var månen og får til svar at dette
skjedde FØR månen ble innfanget av Jorden (at månen er innfanget
i jordens system bekreftes av
stoffet fra Semjase og fra Lobsang Rampa)
Deres fartøyer kunne bare klare 12 uker i rommet - kunnskapen om
de interplanetarisk reiser hadde gått tapt forut. 80 skip fra den
sorte rase i "Australia" og 98 fra den gule rase ble utstyrt
og lastet for å bære en elitegrupper som var utplukket.
Afrikakolonien hadde ikke slike skip.
De hadde forsøkt å utsette avreisen av skipene til tettest mulig
før kollisjonen - slik at oppholdet på 12 uker kunne utnyttes mest
mulig. Men "kometen" kom inn en time før enn beregnet -
mulig p.g.a. gravitasjonens akselerasjon. De hadde beregnet å bruke
et entringspunkt (warp-hole) for reisen som lå over dagens Europa.
Og romlegemet kom inn og den delte seg i tre deler: den minste
delen som dog var flere kilometer i diameter slo ned i området hvor
Rødehavet er idag. En enda større del slo ned i området ved dagens
Timor havet, mens den tredje delen traff i området ved dagens
Galapagos-øyer.
Virkningene var enorme. Solen "ble" rød og så ut til å
plutselig haste mot horisonten som en fallende ballong. Men snart
stoppet den og steg langsomt til det halve av hvor den stod før -
inntil den "falt". Jorden hadde fått en forandret
aksehelling på sin rotasjonsakse!! Eksplosjoner og utrolige krefter
ble utløst og de to største delene av himmellegemet hadde
gjennomboret jordskorpen.
Vulkaner oppsto i Australia, Ny-Guinea,, Japan, syd-Amerika - ja,
faktisk overalt på kloden. Fjell ble formet, hevet direkte og
tidevannsbølger på 300m overskyllet 4/5 av Australia, og en stor del
av Antarktis sank i havet - som dannet to enorme undersjøiske
slukter(canyons) mellom Antarktis og Australia.
Et enormt kontinent ble hevet fra havet midt i søndre Stillehavet.
Et stort stykke av Burma sank i havet der Bengalbukta nå er. Et annet
stykke ble senket og Rødehavet ble dannet.
Så spør Michel om romskipene rakk å komme seg ut.
Og jeg oversetter svaret direkte:
"ikke helt Michel, for ekspertene hadde gjort en feil. Det kan
sies til deres forsvar at de ikke kunne ha forutsett hva som ville
skje. De hadde forutsett en akseforskyvning, men hva de ikke hadde
forutsett var Jordens svingning. Romskipene ble bokstavelig fanget i
"gravitasjonshullet" og trukket inn i dragsuget fra
nedslagene. I tillegg ble de bombardert med millioner av partikler fra
romlegemet og dets hale i kjølvannet.
Kun syv fartøyer - tre med sorte piloter, og fire med gule -
kjempet med all sin kraft og klarte å unnslippe fra de voldsomme
jordiske hendelsene."
Det må ha vært en skremmende syn for dem å se Jorden forandres
foran deres øyne. Hvor lang tid tok det for kontinentet du nevnte å
heves?
"Kun snakk om timer. Dette kontinent ble hevet av gassbelter
som ble dannet fra omveltningene - helt ned til planetens senter.
Landhevingene på Jordens overflate fortsatte i måneder. Tusener av
vulkaner ble dannet etter kollisjonen. Giftige gasser spredtes over
det meste av det Australske kontinent - utløsende smerteløs død for
millioner fra den sorte rase i løpet minutter. Våre analyser
indikerer en nesten total utslettelse av menneskeheten og av dyrelivet
i Australia. Men en opptelling etter at roen igjen inntrådte
indikerte at ca 180 mennesker hadde overlevd.
Giftgassene var årsaken til denne fryktelige døden for så mange.
I Ny Guinea dit mindre gass hadde drevet inn var det færre
døde."
Så spør Michel: du sa at det var de sorte menneskene fra
Australia som spredde seg til Ny Guinea og Afrika. Hvordan er da at
arborginerne idag er så forskjellige fra de sorte ellers i verden?
"Godt spørsmål, Michel. Min beretning skulle ha inkludert
flere detaljer. Du forstår, som et resultat av katastrofen hadde det
blitt slike omveltninger og landhevinger at avleiringer av uran
spredde seg på Jordens overflate og medførte en sterk stråling.
Dette hendte kun i Australia og de som unnslapp døden ble hardt
såret og angrepet - som i en atomeksplosjon.
De ble genetisk berørt og skadet, slik at idag er aborginernes
gener forskjellig fra afrikanernes. Videre ble miljøet totalt
forandret og deres mat ble også endret. Etter en tid ble
etterkommerne fra Bakaratinerne "omformet" til
arborginer-rasen vi har idag.
Ettersom omveltningene fortsatte, fjell ble formet - noen
plutselig, andre innen dager. Sprekker åpnet seg og svelget hele byer
for så å lukkes - å fjernet slik alle spor etter den gamle
sivilisasjon. På toppen av all skrekken kom det en oversvømmelse,
syndflod som planeten ikke hadde opplevd på eoner. I sannhet -
vulkaner spydde ut så mye aske samtidig og til slike høyder at
himmelen ble formørket.
Dampen fra havene som på steder faktisk kokte - steg opp over
området på tusener av kvadratkilometer - sammen med skyer av aske.
De tykke skyene som ble dannet slik - sprengfulle av vann - ga et regn
som det er vanskelig å forestille seg.."
Og fartøyene som gikk i rommet?
"Etter tolv uker var de tvunget til å returnere til Jorden.
De valgte å lande i området nå kjent som Europa - uten å ha noen
oversikt over resten av planeten. Av de syv fartøyer klarte kun ett
å lande. De andre ble slynget til Jorden av orkanene som raste
overalt på Jorden - sykloner med vindhastigheter på 300-400 km/t.
Hovedårsaken til disse vinder var temperaturforskjellene - som igjen
kom av de plutselige vulkanske utbrudd.
"Så det eneste gjenværende romskip klarte å lande i det som
nå kalles Grønland. Det var 95 gule passasjerer ombord - mange av
dem var leger og eksperter på forskjellige områder. Etter å ha
landet i ekstremt vanskelige forhold oppsto det skader som
umuliggjorde en etterfølgende flygning. Men det gjorde nytten som
skjul. De hadde forsyninger for lang tid og de organiserte seg som
best de kunne.
Ca en måned senere ble de alle oppslukt av et jordskjelv -
romskipet også - og det var med denne siste katastrofe at alle
spor av sivilisasjoner på Jorden var fjernet. Kjeden av katastrofer
som fulgte etter kollisjonen med kloden hadde spredd hele befolkninger
- i Ny Guinea, Burma og Kina - som i Afrika - skjønt området rundt
Sahara led i mindre grad enn ellers. Men alle byene som var oppbygd i
Rødehavs-området ble slukt av det nydannede havet eller sjøen. Kort
sagt ingen byer forble som før på Jorden - og millioner av mennesker
og dyr var blitt utradert. Det var derfor ikke lenge før en
altomfattende hungersnød oppsto.
Det er da nesten overflødig å fortelle at de strålende kulturer
i Australia og kina ikke var mer enn minner - som skulle ble legender.
Og slik ble det at menneskene som nå plutselig ble spredd fra
hverandre gjennom nydannede voldsomme kløfter, fjellkjeder og hav
måtte ty til kannibalisme for å overleve."
Skapelsen av illusjoner
Det ble nevnt tidligere at de kunne skape tankeillusjoner i
menneskene i bestemte hensikter. Dette kan jo også misbrukes og det
fortelles i andre kilder f.eks. i boken GENNEM FORHENGET at det var
lavastrale negative krefter som kollektivt besatte eller hypnotiserte
hele det tyske folk under og før siste verdenskrig - og sikkert
tilsvarende med andre land i blant aksemaktene med diktatorer.
Vedr.dette å skape illusjoner som "blir" virkelige sier
hun at første bud er at personene som er forberedt på å se
fenomenet. For eksempel, om du ønsker at mennesker skal se et romskip
på himmelen, er det viktig at de venter å se det. Om de
forventer å se en elefant vil de aldri se romskipet. Med således
rette valgte ord og dyktig kontrollert suggesjon, vil de
"se" et romskip, en hvit elefant, eller Jomfruen ved Fatima
- et typisk eksempel av fenomenet på Jorden (Semjase sa det samme
rundt dette siste eksempelet over, R.Ø.anm.)
Med mange mennesker forsamlet skapes det her en kjedereaksjon.
Ubevisst blir (deler av) følelsekroppene frigjort og da settes
prosessen i gang slik at det blir en ubevisst telepatisk forsterkning
mellom dem. Det er som med de kjente dominobrikker.
Her kommer hun også med et eksempel på at drømmer skapes
lynhurtig. F.eks. faller du ut av sengen og i dette korte tidsrom
skapes en hel "historie" om f.eks. flyvning som ender med
fall til bakken.
Senere i boken beskrives fenomenet "deja vu" eller
"dette har jeg opplevd før"opplevelsen: hun sier at dette
er minner eller hukommelsesrester fra den "film" som overjeget
spilte av for den inkarnasjonsmodne sjel før hun/han gikk ned i materien…(s.137)
Til deres planet - Thiaoouba
Hun sier at han er blitt utvalgt til å bringe denne informasjonen
frem, fordi en viss del av menneskeheten nå er moden for assistanse
og undervisning på dette felt.
Michel mente de skulle ha plukket ut en journalist som var ekspert
i å skrive - men hun svarer at de kun er ute etter sensasjoner og at
de fordreier stoffet.
Han forundres over fargene på planter og ting på planeten - det
så ut som fargene strålte ut fra tingene, heller enn kun å
reflektere fargene i det ytre lys.
Gravitasjonen var også mindre - slik at hans 70kg på Jorden kun
"ble" 47kg der forklarte hun. Han ble forberedt på at dette
kunne by på balanseproblemer til å begynne med. Likeledes fikk han
en visirhjelm som å beskyttelse mot de mye sterkere og uvante fargene
og lyset der. Temperaturen var på landingsstedet 26grC.
Etter landingen av hoveskipet fraktes de hurtig på en åpen flygende
"plattform" med seter til et lignende eggformet
skip 800meter borte. De "kjørte" tilsynelatende rett
gjennom veggene på skipet - like lett som å passere gjennom en sky
skriver han. (opplevelsen av dette beskriver også den norske
ufokontaktperson arve jacobsen)
Der inne gikk de videre mot et mindre eggformet "hus" og
mens han her gikk i følge med den langt større Thao - ble det som et
lite barn som følger en langbeint voksen. Dessuten hadde han vansker
med den uvante tyngdekraften sier han. De kom så inn i deres
føromtalte Galaktiske senter som han hadde sett på skjermen i
hovedskipet tidligere. Og det var først i dette rommet at han så
andre mennesker - men han ble forbløffet over å oppdage at alle
så ut til å ha samme alder. Og alle utstålte en vedvarende
glede i sitt ansiktsuttrykk.
Fra kap5 LÆRE Å LEVE PÅ EN ANNEN PLANET
Etter besøket i kontrollsenteret brukte de den flyvende
plattformen (som han sier fikk ham til å tenke på eventyrenes flyvende
tepper) til en reise til en skog med trær på 200m. Flyhøyen var
5-6m og hastigheten bedømmer han til 70 km/t og luften føltes varm
mot kroppen.
Hun fortalte at disse for ham kjempetrær hadde en rotdiameter på
mellom 20 og 30 m og de høyeste nådde 240m. De eldste var 8000 år
gamle - der et år var 333dager. De kalte sine timer for karse
og deres døgn hadde 26 karser. De delte timen "sin" i 55 lorse
(minutter) - som igjen ble delt i 70 kasios.
Fra plattformen så han også kjempestore sommerfugler i nesten
ubeskrivelig vakre farger - han sier han bedømmer dem til å ha vært
en meter i vingespenn.
På bakken så han busker i størrelse fra mose til rosebusker. Noe
løv var mer blåfarget enn grønt sier han - og nede ved vegetasjonen
på bakken var lyset mer avblendet slik at han kunne skue uten gjennom
visiret - men oppe over trekronene var lyset så fantastisk at han
beskriver det som å reise over et landskap av rent krystall. De
passert en masse skjønne fugler som ikke så ut til å være frykte
noe. Vakre fugler i fantastiske farger på størrelse med ørner og
albatrosser - men ikke rovfugler.
De fløy lavt utover en sjø og senere over hav og han gjenkjente
der delfiner - dvs. hun kalte dem Dajikis - en "slektning"
av vår jordiske delfin. Der så han også mennesker med spesielle
flyvebelter - det ble forklart at dette skapte bølgefrekvenser som
nøytraliserte planetens "kalde" magnetiske kraft som igjen
opphevet gravitasjonskraften lokalt i feltet. De hadde full styring
på flyvingen ved bruk av dette beltet og han ble lovet selv å få
prøve det senere. Og han fikk også senere se at de viljemessig
behersket teknikken med levitasjon, selv om denne levitasjonsteknikken
ga meget begrenset rekkevidde slik de nå behersket den - med max
flyhastighet på kun 7km/t - altså lite egnet for transport(s.148).
**
Senere flyr de over til et av deres ovale "bolighus" - ca
20x30m i størrelse - der han blir meget imponert over hvordan de
kunne styre alt som belysning, farger og klima. Og de var slik laget
at man kunne se uhindret ut overalt - men ingen kunne se inn utenfra.
De kalte husene for "doko".
Hun forklarte litt om teknikken: "du forstår Michel at denne
boligen eksisterer ut fra et magnetisk felt som er helt spesielt. Vi
har kopiert naturens skapelseskrefter. La meg forklare: hvert legeme -
et menneske, dyr eller mineral - har et felt rundt seg. Den
menneskelige kropp f.eks. - er omgitt av både en aura og en eterisk
livskraft av oval form. Sistnevnte består delvis av elektrisitet og i
enda større grad av vibrasjoner vi kaller Ariacostinaki. Disse
vibrasjoner dannes hele tiden som din beskyttelse mens du lever, og de
må ikke blandes sammen med vibrasjonene i auraen. Med våre hus har
vi kopiert naturens måte å skape et felt av mineral-elektro-eteriske
vibrasjoner rundt en kjerne eller grunnstamme."
Hun pekte på et "egg" på med størrelse av et som var
plassert midt i rommet mellom to seter. Dette var frekvensboksen som
sørger for at alle atomer tilknyttet husets struktur ble
"styrt". Feltet fra denne sørget for at veggene var
"intelligente" - materialet var slik at du kunne rett
gjennom det uten dører. Alt stoff er jo mest tomrom mellom atomene,
og ved å forstå å utnytte dette kan man lage de mest utrolig
skapelser. Vann tok de ved å ta oksygen og hydrogen fra luften
utenfor og sette disse sammen til vannmolekyler. Maten var ellers som
"konsentrater".
Når de ikke er i oppdrag i rommet bruker de ikke sine romuniformer,
men kapper av "arabisk type" i de mest fantastiske farger
som hver var avstemt til personen som bar den.
Michel får et eget hus beskrevet over til sitt personlige bruk og
overnatting under besøket, og da han spør om huset kan låses ler de
og sier at der finnes ingen former for kriminelle - naturlig nok da
alle har tilgang til alt de ønsker seg i overflod.