Energisystem stjerneskip. ------------------------------------------------------------------------------------------- Den opprinnelige tanke bak dette strømforsyningssystemet var å bruke det som hovedstrømforsyningsenhet i et stjerneskip samt opprettholdelse av hovedframdriftsystemet. Selve framdriftsystemet er tenkt bygget på en slik måte at isteden for å la røret fra høyenergimodulatoren gå i en sirkel, går røret rett til en (dyse) eller en krystallkule hvor framdriftskraften blir dannet. Pregningsforsterkerene og annet utstyr til hovedframdriftsystemet blir drevet av en mindre HELENE oscillator med egen høyenerginnfanger og høyenergimodulator. Hovedframdriftsystemet har sin egen høyenerginnsamler og modulator. Modulator-røret i hovedframdriftsystemet kan være 2 meter i diameter og over 6 meter langt. Dette røret vil kunne ha over 1000 elektroder i forskjellige fasonger. Det kan også være over 1000 separate forsterkere. Hver forsterker skal her kunne yte over +/- 1 million volt med frekvenser fra DC til over 1 GHz. Effekten pr forsterker skal her minst være 1000 Watt. I modulatorrøret dannes et frekvensbilde som står i et visst faseforhold i forhold til 2EP bølgene til den stjerne en skal reise mot. I tillegg skal det være et modulatorør for framre motkompansering, og et for bakre motkompansering med tilhørende forsterkere. I tillegg til dette skal det være et modulatorrør for antigravitasjon og finmanøvrering. Dette er for å kunne manøvrere og lande på en planet. På tegningen er det bare vist Heleneoscilatoren, samt hovedframdriftsmodulatoren. Det er antatt at alle framdriftsystemer vil trekke 10 Megawatt fra Heleneoscillatoren, som utgjør hjertet i stjerneskipets interne energiforsyning. Effekten i Heleneoscillatoren er allikevel mikroskopisk i forhold til den effekten stjerneskipet yter ved reiser mellom stjernene.