KORNSIRKELTUR TIL ENGLAND - SOMMEREN 2004

I juli 2004 dro fire norske kornsirkelentusiaster til Wiltshire for å følge fenomenet på nært hold i 3 uker. Det ble et opphold rikt på begivenheter. Det oppsto nye formasjoner i området nesten hver dag mens vi var der, og vi hadde et par sterke opplevelser knytta til kornsirklene.

Enhver som går inn på http://www.cropcircleconnector.com og klikker seg videre inn på 2004 og juli-oppslaget vil se at svært mange spennende formasjoner oppsto mens vi var der nede, den 12. til 31. juli. Fenomenet holdt oss i aller høysete grad i trim. Nesten hver morgen var det bare å finne fram kartet og kaste seg i bilen. Etter hvert blir man godt kjent med landskapet i området og lærer seg til å finne fram til hver eneste liten humpete kjerre- eller gårdsvei. Når man har kjørt så nært åstedet for en ny sirkel som man kommer med bil, kan det noen ganger vente lange spaserturer i terrenget før en når fram til den aktuelle kornsirkelen. En slik tur byr på frisk luft og mosjon i rikelig monn!

Allerede 13. juli, den første morgenen vår i området, fikk vi vite at en ny formasjon hadde kommet nær Avebury der vi bodde. Formasjonen lignet en soloppgang, noe vi syntes var et fint symbol for starten på oppholdet vårt. Den lå vakkert til ved West Kennet Long Barrow (et 5500 år gammelt gangmonument laget av kjempemessige steiner.) og Silbury Hill (Europas største trappepyramide, ca 5000 år gammel). Du finner sirkelen på http://www.cropcircleconnector.com/2004/westkennett/westkennett2004a.html. I det sentrale området med nedlagt korn var det tre stående virvelsentre og en meget dynamisk liggende virvel (Se Eva-Marie Brekkestøs bakkebilder lenger ned i Crop Circle Connectors oppslag).

I dagene som fulgte kom sirklene på løpende bånd. Det neste høydepunktet var uten tvil den over 200 meter lange insektslignende formasjonen som oppsto på Windmill Hill, igjen svært nær Avebury hvor vi bodde. Se http://www.cropcircleconnector.com/2004/windmillhill/windmillhill2004a.html. Vi var så heldige å bli gjort oppmerksomme på sirkelen tidlig på morgenen og fikk dermed se det svært presise mønsteret og den nydelig flytende legden før den ble ødelagt av for mange besøkende. I dagene som fulgte ble formasjonen en av de mest besøkte på grunn av sin nærhet til Avebury.

Mandag 19. juli holdt vi et middagsselskap for tre engelskmenn vi har blitt gode venner med gjennom de siste årene, nemlig Elli og James Strong som eier en stor gård ved byen Pewsey, og Charles Mallett som har vært en aktiv person i det engelske kornsirkelmiljøet de siste årene. Vi ble kjent med ”the Strongs” i 2002 da den vakre Nautilus-formasjonen oppsto på gården deres, og har siden holdt nær kontakt med dem. Rakfisk og reinsdyrkjøtt medbrakt fra Norge ble fortært med blandet entusiasme mens diskusjonen omkring kornsirkelfenomenet forløp ivrig rundt bordet. Gjentatte ganger i løpet av kvelden ble det, både for spøk og i ramme alvor, uttrykt hvor fantastisk det hadde vært om en ny kornsirkel skulle oppstå hos ”the Strongs” nettopp den natta. Ingen av oss anså dette for sannsynlig i og med at gården hadde fått en kornsirkel allerede i mai.

Klokka 8 neste morgen ringte telefonen. Elli Strong hadde vanskelig for å uttale ordene: ”Eva, it’s here!! Come at once!”. Denne morgenen ble det ingen tid til frokost. Det var bare å få på seg fillene og slenge seg i bilen. Etter en halv times kjøretur i åndeløs spenning, kunne vi endelig ta oss ut i åkeren ved Pewsey White Horse. En svastika-lignende formasjon bygget opp av halvsirkler ventet oss. Se http://www.cropcircleconnector.com/2004/pewsey2004B/pewsey2004B.html.  Legden fløt perfekt gjennom flere 180° svinger i hver av korsarmene. Ved enden av hver arm lå en vakkert svunget sirkel. To av disse sirklene var helt isolert fra resten av mønsteret slik at man måtte bevege seg gjennom stående korn for å nå dem. (Se undertegnedes bakkebilder lenger ned i CCCs oppslag). 

Om kvelden den 21. juli opplevde to av oss, Guro Kokaas Parmanova og hennes venninne Irene noe aldeles besynderlig. De to hadde besluttet å spasere hjem over en liten høyde kalt Adams Grave, med flott utsikt over East Field (Wiltshires største åkerlandskap, kjent for utallige lysobservasjoner i årenes løp). Her ble de vitne til et ”lysshow” de aldri hadde sett maken ti! I løpet av en og en halv time så de begge anslagsvis ca. 100 lysende “kuler” i forskjellige fager, i ulik form og størrelse, med forskjellige bevegelser i ulike retninger.

“Vi så først et oransje, rundt lys (omtrent på størrelse med en gatelykt sett på lang avstand), som sto helt stille. Plutselig dukket det opp et nytt lys et stykke bak dette. Så begynte lysene å bevege seg veldig sakte fremover og bakover, opp og ned, og sidelengs. Av og til ble de svakere, for så å bli sterkere igjen. Etter en stund dukket det opp et nytt lys, litt høyere opp og bak de to. Alle lystene var synlige i ca. 20 minutter. Da vi etter hvert så oss rundt, så vi små hvite lys poppe opp for så å slukne over alt rundt oss. Det var nesten som et lysshow! Da vi tittet bakover, oppdaget vi noe som lignet på en “tunnel” av lysende gul-hvitt lys et stykke unna, bak en åskam, ganske høyt opp. Vi var målløse. Til slutt løp Irene for å hente kamera. Hun kom tilbake etter ca. 5 minutter, men fotoapparatet (et 35 mm Nikon for vanlig film) var blitt ubrukelig, vi kunne ikke se gjennom linsen. (Kameraet fungerte perfekt både før og etter hendelsen).

Imidlertid ble vi plutselig oppmerksom på et nytt lys som oppsto ikke langt unna. Det var skinnende som en stjerne, men større enn en stjerne, kuleformet, klar blått på farge, med ett lysende hvitt lys rundt. Det var flatt på toppen og bunnen. Det kom fra høyre, og gled sakte inn over East Field. Det beveget seg på en underlig måte, gikk ganske lavt over oss. Plutselig begynte det å bevege seg veldig sakte og med myke bevegelser. Vi sto som trollbundet, kunne ikke snakke. Jeg følte at dette ikke var en lyskule. Det var noe annet. Det var intelligent. Jeg følte plutselig kontakt med lyskulen eller hva det nå var, og jeg tenkte: ”Enten skal vi opp, eller de kommer ned”. Imidlertid forsvant lyskulen etter ca. 2 minutter. Den ble gradvis svakere, før den borte. Det var en aldeles ufattelig opplevelse! Ingen av oss klarte å sove et øyeblikk resten av natten”.
Hendelsen (i form av et intervju med Linda Moulton Howe) ligger i sin helhet på nyhetssiden EarthFiles.com, på:

http://www.earthfiles.com/news/news.cfm?ID=753&category=Environment

Du finner den også på vår egen hjemmeside, fortalt med Guros egne ord, under linken Opplevelser i venstre meny.  

Den 24. juli fikk vi besøk av en journalist og en fotograf fra Stavanger Aftenblad. De hadde bedt om å få følge undertegnede et par dager for å lage en reportasje om en norsk kornsirkelentusiasts opplevelser i Wiltshire. Journalistens håp var å få se en helt fersk kornsirkel og forventningene ble innfridd da jeg neste morgen fikk melding om en ny formasjon ved Etchilhampton Hill. Sirkelen viste seg attpå til å være en av de mer spennende denne sommeren. Den hadde en helt enestående geometrisk oppbygning med en kombinasjon av tallene 7, 11 og 13. Å dele en sirkel i 7, 11 eller 13 er ikke enkelt ved hjelp av passer og linjal, og å greie det i åkeren er nærmest utenkelig. Se http://www.cropcircleconnector.com/2004/Etchilhampton/Etchilhampton2004a.html. Legden viste seg også å være svært interessant. I sentrum av den sentrale sirkelen fant vi det mest intrikate byggverket av korn undertegnede har sett. To spiraler av tvunnet korn snodde seg om hverandre som på en vakkert pynta kake og endte i en elegant ”kremdott” på toppen! Hele stasen målte omtrent 80 cm både i høyden og i bredden. Rundt denne ”bløtkaka”, i utkanten av den sentrale sirkelen, stod 7 kunstferdige mindre ”byggverk”. Hvert av dem var, på ulikt vis, bygd opp som en knute lagd av tre ”bunter” av korn. Et par arrangert rundt stående sentre, et par med en innbygd ”fontene” av kornaks og et par som lignet fast tvunne rosetter. (Se undertegnedes bakkebilder lenger ned i CCCs oppslag).

Om morgenen den 29. juli dro vi av gårde for å se på en avsidesliggende sirkel som hadde blitt observert ved Savernake Forest dagen før. Denne formasjonen lå ved en lite trafikkert vei og var nesten umulig å se fra bakkenivå. Den hadde derfor ikke vært besøkt av mange da vi fant fram til den. Vi skjønte at formasjonen besto av et kvadrat innskrevet i en sirkel, men ellers var mønsteret for komplekst til å overskue fra bakkenivå. Da luftbildene ble offentliggjort, framsto et utrolig spennende og detaljert mønster! Se http://www.cropcircleconnector.com/2004/Savernake/Savernake2004a.html.

Om formiddagen den 29. juli ble Guro og Irene intervjuet på Tan Hill av Stuart Dike i Crop Circle Connector om sine lysobservasjoner tidligere den 21. juli. Intervjuet ble en del forstyrret av et helikopter fra ”Fast Helikopters” som gjentatte ganger landa og letta like ved for å ta italienske entusiaster opp for å se sirklene fra lufta. Akkurat da intervjuet var avslutta kom piloten løpende ut av helikopteret og bort til dem. Han fortalte opphissa at en ny slangeformet formasjon nettopp hadde oppstått ved West Overton, bare et par kilometer fra Knap Hill. Piloten hadde fløyet over dette området på flere av turene denne formiddagen. Da han sist hadde passert det halvannen time tidligere var det ingen formasjon der! Det bør sies at denne piloten, som er kornsirkelfotograf Stev Alexanders faste pilot, er svært erfaren når det gjelder å få øye på kornsirkler. Guro, Irene og Stuart Dike kom seg av gårde til West Overton i en fart samtidig som de fikk varslet undertegnede om den nye sirkelen. Du finner den på http://www.cropcircleconnector.com/2004/westoverton/westoverton2004d.html.

Den nye formasjonen var riktig nok slangeformet, og langs hele slangens ”kropp” løp en ”flette” av korn gjennom det nedlagte kornet. På hver side av den buktende kroppen lå 5 nydelige sirkler med dynamiske virvler, to av dem helt isolert ute i det stående kornet. (Se undertegnedes bakkebilder lenger ned i CCCs oppslag).

Dessverre fikk denne unike formasjonen en kort levetid. Allerede neste dag ødela bonden den med skurtreskeren.

En sirkel som oppstod i mai like i nærheten, ble også ødelagt av bonden dagen etter at den oppsto. (http://www.cropcircleconnector.com/2004/ridgeway2004a/ridgeway2004a.html).

Det merkelige er at også denne sirkelen antakelig oppsto på dagtid. Også i dette tilfellet har en pilot stått fram og fortalt at da han om formiddagen den 30. mai fløy over jordet på vei østover, var det ingen sirkel der. Da han returnerte over samme jordet en halvtime etterpå, fikk han til sin store forbauselse se at det var kommet en vakker formasjon der.

Også vår siste dag i ”Kornsirkelland” hadde en godbit å by på. På samme jorde som ”soloppgangen” som kom den første dagen av oppholdet vårt, lå nå en ny formasjon. Denne gangen dreide det seg om en sirkel innskrevet i en åttearmet stjerne. Sirkelen var bygd opp av fire digre trekanta spiraler. Se http://cropcircleconnector.com/2004/westkennett2/westkennett2004b.html.

Det nedlagte kornet i spiralene lå mykt og fluffy oppetter kantene av det stående kornet og så ut som det var ”blåst ned” med en gigantisk hårføner. I stjernearmene så kornet ut som det var gredd ned med en enorm, grovtannet kam. (Se detaljbilder i CCCs oppslag.) 

Som leserne skjønner var turen en stor opplevelse for oss norske damene. For to av oss var dette tredje sommeren på rad i området. Vi opplevde imidlertid også ting som ikke var hyggelige. Jeg har vært i tvil om jeg skulle oppta lesernes tid og energi ved å informere om disse opplevelsene, men har kommet til at det nok vil være interessant for de fleste også å høre om denne siden av kornsirkelfenomenet.

De foregående årene har vi bare så vidt kommet borti de såkalte ”debunkerne”, men i sommer kom disse til å sette mye sterkere preg på opplevelsen vår en tidligere.

I mange av sirklene møtte vi unge svartkledde menn som på forskjellig vis prøvde å overbevise besøkende om at sirkelen var menneskelagd. I noen tilfeller fortalte de at de visste hvem som hadde laget den. I andre tilfeller hadde de plantet gjenstander i sirklene (f. eks en lommelykt), som de ville at folk skulle finne. Når besøkende plukket disse gjenstandene opp, skyndte de seg bort til dem og fortalte at de hadde mistet gjenstanden da de laget sirkelen. I et par av tilfellene fikk vi bekreftet av bekjente at gjenstanden ikke hadde vært der da de hadde besøkt sirkelen tidligere på morgen.

To hyggelige middelaldrende menn, som presenterte seg som erfarne kornsirkelforskere,  kom inn i flere formasjoner mens vi var til stede. De brukte 5 minutter på å ”undersøke” kornet før de erklærte at sirkelen var menneskelagd. De viste oss ivrig at de hadde funnet strå med merker etter brekking osv. Problemet var bare at det allerede hadde vært mange besøkende i sirklene da vi så dem foreta undersøkelsene sine, og at funn av slike brekkemerker kun er interessante når man sikkert vet at man er inne i en jomfruelig sirkel.

Ettersom dagene gikk ble det klart for oss at en del av de unge, svartkledde var nidkjære personer som systematisk oppsøkte sirkel etter sirkel denne sommeren. Da et par av oss besøkte oldtidsmonumentet West Kennet Long Barrow en kveld, gjenkjente vi flere av disse lengst inne i steingangen. De var i ferd med å utføre en seremoni som vi ikke kunne tolke som noe annet enn satanistisk. Det ble bl.a. brukt svarte lys, visne blomster og røkelse som luktet som brent kjøtt. Senere fikk vi vite at disse mennene er de samme som ynder å kalle seg ”Team Satan” og som driver hjemmesida ”Circlemakers”. Mange av de erfarne kornsirkelforskerne som har vært i området noen år, kjenner godt til disse personene og fortalte oss at de overhodet ikke er til å stole på. Når du oppdager at de har løyet til deg gjentatte ganger, gidder du ikke bry deg om dem mer. Men mange som er ferske i gamet tror på dem, og blir desillusjonert.

Slike opplevelser er ubehagelige, men i og for seg interessante. De er jo en del av bildet der nede og får en til å stille mange spørsmål.

Hvilke motiver har disse menneskene?

Dreier det seg om at de ønsker æren for å ha laget sirklene selv, eller er det viktig for dem å overbevise flest mulig om at alle kornsirkler er menneskelagde?

Hvorfor velger de å bruke så mye tid og penger på denne dekrediteringen av fenomenet år etter år?

Står det andre bak dem?

I så fall hvorfor?

Det aner oss også at det ikke bare var tilfeldig at vi fikk slik nærkontakt med disse personene akkurat i år. Andre har også registret at ”debunkerne” har vært mer aktive i sommer enn tidligere. Andy Thomas, den kjente forfatteren av flere kornsirkelbøker og redaktør av nettsida ”Swirled News”,  oppsummerer noe av stemninga i Wiltshire denne sommeren i en interessant artikkel som du kan lese her:

http://www.swirlednews.com/article.asp?artID=745

Slike negative erfaringer med debunkere er ikke akkurat egna til å skape god stemning i kornsirkelmiljøet. Reisefølget vårt holdt imidlertid moralen oppe fordi vi har fått såpass gode kontakter blant seriøse forskere som kan gi en nødvendig balanse i bildet. I tillegg bestemte vi oss tidlig for ikke å glemme å bruke hjertet og intuisjon når man besøker sirklene. Begge disse faktorene hjalp oss gjennom mange deprimerende møter med debunkere, og gjorde at vi fikk oppleve den fascinerende skjønnheten i kornsirkelmysteriet enda en sommer.

Eva-Marie Brekkestø

20. august 2004