Kommentar til National Geographics program om KORNSIRKLER;
IS IT REAL?

I den senere tid har et program om kornsirkler blitt vist på forkjellige TV-kanaler. Programmet er laget av National Geographic Channel, som en del av serien “Is It Real?”.

Mange som har sett dette programmet har trukket konklusjonen om at nå er kornsirkelmysteriet avslørt en gang for alle. Som TV-produsent og fascinert av kornsirkelfenomenet, føler jeg behov for å kommentere programmet, spesielt fordi det etter min oppfatning gjør akkurat det samme som det beskylder “kornsirkelentusiaster” for å gjøre, nemlig å “lettvint hoppe på konklusjonene”.

Programmet konkluderer nemlig med at fordi det beviselig er mulig for mennesker å lage kornsirkler, så er ALLE kornsirkler sannsynligvis menneskelagde.

Det er fristende å trekke en analogi; “fordi det nå er mulig å lage kunstige stueplanter som til forveksling ser ekte ut, så er alle stueplanter i dag sannsynligvis menneskelagde!” Denne påstanden kjøper neppe noen, men når en påstand med samme logikk presenteres vedrørende kornsirkler, så kjøper de fleste den. Hvorfor?

Av to grunner: For det første fordi kornsirkler av de fleste kun oppleves på bilder og ikke ute i åkeren. Det er en totalt annerledes opplevelse å studere en kornsirkel “in real life”, enn fra et bilde i en bok eller på TV.  For ikke å snakke om når du beveger deg ute i en kornåker en blåsende, helsvart og regnfull natt, - uten lys verken fra måne, stjerner eller lommelykter. Det å under slike forhold konstruere og tråkke ned en kompleks geometrisk formasjon på 3-400 meter i diameter på tre-fire timer, når du knapt ser hånden for deg og langt mindre klarer å holde et hundre meter langt målebånd stramt i den kraftige vinden, virker svært lite sannsynlig! Og i tillegg skal du ikke etterlate deg et eneste spor i den gjørmete jorda! Mange kornsirkler har oppstått nettopp på slike netter, bl.a. den kjente fraktalsirkelen på Milk Hill i England fra 2001, med 409 store og små sirkler i en 1200 fots bred, kompleks formasjon.

Den andre grunnen til at folk lett kjøper forklaringene om menneskelagde sirkler, er fordi det ut fra vår forstand må være den eneste mulige forklaring! Det å åpne for noe annet betyr at du tar et farlig steg ut av din trygge forestillingsverden og inn i noe ukjent og utrygt. Det unngår de fleste mennesker fordi “ukjent” i vår kultur gjerne forbindes med frykt, – og det skyr vi naturligvis.  Derfor søker vi å forklare disse tingene innenfor trygge, rasjonelle rammer.

Det vet også de som har laget dette TV-programmet, og forøvrig alle andre medier – og kanskje også våre myndigheter, når de skal kommentere såkalte paranormale fenomener. Mystikk er spennende og artig når vi kan betrakte det fra sofakroken, men når et stort, ruvende og komplekst geometrisk mønster plutselig står stemplet i kornåkeren rett utenfor stuedøra, da blir det litt vel heftig. “Vær så snill, dette må da være laget av noen spøkefugler!”.

TV programmet “Is It Real?” åpner på en ærlig måte med å presentere fakta rundt kornsirkelfenomenet. Her er også uttalelser fra både skeptikere og såkalte troende. Et langt stykke på vei presenterer programmet representative oppfatninger fra begge leire uten å ta stilling. Programmet bygger dermed opp følelsen av å være objektivt. Avsenderen National Geographic bidrar selvsagt også til å gi programmet en seriøs image.

I andre halvpart av programmet kommer vendingen, når det hele skal avsløres, og her faller programmet etter min mening fullstendig sammen. Produsenten gjør det samme som han beskylder kornsirkelentusiastene for å gjøre – han hopper lettvint rett på kjappe forutinntatte konklusjoner.

Først ved å presentere David Hues, den bonden i Wiltshire som vel er mest kjent for å hate kornsirkler. Han proklamerer bombastisk at det hele er notorisk tull. (Han har jo sine grunner for å få folk vekk fra åkrene sine).

“Psykisk forsker” James Randi gjør et stort nummer av at det skjer om natten i anonyme kornåkrer og ikke i dagslys på plenen foran det Hvite Hus. Det er bevis nok på uekteheten mener han. (Kornsirkler oppstår også om dagen, ett velkjent eksempel er den ca. 100 meter lange fraktalen som oppstod kl. 17:30 like ved Englands meste besøkte turistattraksjon Stone Henge, besøkt av tusenvis av mennesker).
 

Programmets kronvitne er likevel statistikeren Ted Clay, som aldri har sett en kornsirkel annet enn på internet! Han tillegges stor autoritet som synser på området, og forklarer det meste som naturligheter.

Filmingen av sirkelmakeren John Lundberg i aksjon – i fullt dagslys – brukes som bevis på at “kan de - så kan alle” – dvs. alle kornsirkler er laget på samme måte. Lundberg og Williams er kjendiser i miljøet og har i en årrekke laget kornsirkler bl.a. på oppdrag av filmfolk, reklamefirmaer etc. Men hva beviser egentlig dette? At noen kornsirkler er laget av mennesker har man visst i 30 år.

Det mest graverende er dog måten man behandler fenomenet “balls of light” på – lyskulene, som er sett av hundrevis av mennesker de siste tiårene, i og rundt kornsirkler, - både på langt og nært hold. Mange av disse er også filmet av forskjellige amatørfotografer. Kulene øker gjerne farten, og forsvinner i så høye hastigheter at fotografen ikke klarer å følge dem med kamera. Her antydes det at det er flyvende plastposer i snøre eller blomsterfrø i vinden, eller i beste fall dataanimasjon! Verre er det ikke! Det er påfallende at programmet ikke snakker med folk som har sett dette med egne øyne og filmet det, for de er mange, og dokumentasjonen er ganske overveldende.

Programmets “clue” er avsløringen av den etter hvert meget omtalte filmen fra Oliver's Castle. Hvis filmen er ekte, er den nemlig det eneste autentiske opptak fra dannelsen av en kornsirkel, og av lyskulene som ledsager den. Programmet skal bevise at den er falsk. Dette gjøres på følgende måte, - men først må jeg gi litt bakgrunn omkring selve filmen, bl.a. hentet fra to av de som så filmen først og snakket med fotografen kun timer etterpå; Francine Blake og Nick Nicholsen.

En student som kaller seg John Wayleigh, har hengt rundt i puben “The Barge Inn” noen dager. Det er tidlig august 1996, og denne puben er stedet de fleste kornsirkelentusiaster møttes i Wiltshire. Kvelden før den 11. august spør han om noen vil være med på “night watch” på Oliver’s Castle, - en høyde nær byen Devizes, noen kilometer unna.  Ingen svarer på tilbudet. Det er forholdsvis kaldt og det er regn i lufta.

John drar opp alene med sitt amatør video8 kamera (uten LCD skjerm på den tiden, bare en liten sort/hvit søker på kameraet.) På et naturlig utkikkspunkt slår han leir, filmer litt av omgivelsene om kvelden uten å se noe oppsiktsvekkende. Det regner periodevis voldsomt. I femtiden om morgenen hører han plutselig en vislende lyd – som summing fra en høyspent mast. Han ser så noen lysende kuler i skumringen nede på jordet under ham og griper kameraet, men det vil ikke gå i record pga fuktigheten. Han strever med kameraet og får det endelig i sving. Han filmer kulene med håndholdt kamera og utrykker: ”This is amazing!”. Etterpå ser han at et geometrisk mønster har oppstått i åkeren rett under der kulene fløy. Han blir sittende et par timer til for å se om noe mer skjer. En militærpatrulje på joggetur i 7-tiden bekrefter at de treffer ham. En av joggerne slenger sågar en fleipete bemerkning; “..did you get what you came for...?”. Joggerne kan bekrefte at kornsirkelen var der, og flere andre kan bekrefte at den ikke var der dagen før. Utpå dagen drar John tilbake til “The Barge” og viser opptaket fra kamerasøkeren. Det man kan se (ref. Nicholsen) er bare lyskulene. Andre (ref. Blake) mener å kunne se at kornsirkelen oppstår under kulene. I tillegg er det ca. 3 minutter med diverse panoreringer over åkeren før selve lyskuleopptaket kommer.

Samme kveld møter John bl.a. den kjente kornsirkelforskeren Colin Andrews og tilbyr ham en kopi av filmen. På en større skjerm er det tydelig at kornsirkelen oppstår rett under kulene. I alle senere kopier av denne filmen er kontrasten øket betydelig for å få frem selve kornsirkelen. (Jeg besitter selv en ubehandlet kopi av filmen, og den er så mørk at det er vanskelig å se kornsirkelmønsteret selv på vanlig TV-skjerm. I National Geographic-programmet er filmen bearbeidet og forbedret betydelig). Derfor så fotografen sannsynligvis heller ikke dette i sorthvittsøkeren i det øyeblikket han filmet. Hadde han sett det ville kanskje utbruddet vært ennå sterkere en bare “This is amazing”.

Flere drar ut umiddelbart for å studere kornsirkelen, bl.a. Francine Blake og Michael Glickman, en annen størrelse i det engelske kornsirkelmiljøet. De beretter at den var elegant laget, og uten noen spor etter menneskeføtter. Når de går ut i åkeren selv, tråkker de i gjørme og lager store fotspor. Det var ikke bare regnvær natten før, men nærmest skybrudd, og gatene i Devizes flommet over. 

John Wayleigh utsettes ganske snart for beskyldninger om at dette er forfalskning og dataanimasjon. Etter en stund er han umulig å få tak i. Et halvt år senere står en kar frem ved navn John Wabe og sier at han utgav seg for John Weyleigh og jobbet i et videofirma i Bristol, og at de laget det hele som en spøk på datamaskinen.

Slik var historien, og National Geographic skal bevise forfalskningen. De gjør noe som er vanlig i dokumentarer, de “gjenskaper” hendelsen med fiktive personer, slik de gjør flere andre steder i filmen. Men dessverre unnlater de å opplyse om dette. Vi ser en kar komme gående på det samme utsiktspunktet, - med et nyere kamera fra 2000 tallet og et proft 20.000 kroners kamerastativ, fullstendig overdimensjonert til det lille kameraet! Dette skal liksom være John i 1996. Vi ser nærbilde av kameraet før det klipper over til det han filmer.

Så er vi inne i et videoredigeringsstudio, som gir inntrykk av å være det autentiske studio, og ser en grafisk figur på skjermen som overhodet ikke har noe med en eventuell videoredigeringsprosess over den aktuelle kornsirkelen å gjøre (dette ser jeg fordi jeg selv er videoredigerer og fotograf). Kommentatoren forteller at “vips” så henter vi en bit fra en annen åker, lager animasjonen, og så “slenger vi på noen lyskuler. Dermed er verden lurt!“.

Bildene beviser absolutt ingen ting av det kommentaren forteller spesifikt om, men menigmann skjønner jo ikke det. Det hele understrekes av at en person uten navn og med mørke solbriller, erklærer at dette har han gjort for å lure folk. Denne rekonstruksjonen med fiktive personer er altså det endelige beviset!!

Mye forskning er gjort på denne filmstubben og rundt denne historien. Ingen dataanimasjonseksperter har turt å erklære filmen som forfalskning. Hadde programmakerne gjort jobben sin så hadde de også oppdaget at det i 1996 var umulig å lage en 12 sekunders dataanimasjon av bevegelige objekter oppå bilder fra et ustødig håndholdt kamera – på få timer. Dette ville ta flere dager med datidens utstyr. Skulle denne John først ha kjørt 1,5 time tilbake til Bristol, så laget en komplisert dataanimasjon – endret den tilbake på samme videokassetten og så kjørt 1,5 time tilbake igjen til The Barge – bare på noen få timer! Dette tidsperspektivet i seg selv slår bena under hele “avsløringen”.

Dessuten er det nå påvist ved nylige analyser av fotografier av John Wabe og John Wayleigh, at det ikke er samme personen! (Forskning med bl.a. øreflippanalyser utført av to nederlandske forskere). Den anonyme mannen på National Geographics film – hvem var nå han? Hvorfor unnlot programmet å navngi ham med tekst, noe som ellers var gjennomført i filmen. Og hvorfor utstyrte de han med et proft, voldsomt kamerastativ når filmen er tatt håndholdt?

Dette viser hvor lett det er, selv med slumsete rekonstruksjoner, å forføre verden med TV-bilder, bare de presenteres med stor nok autoritet.

Så, selv om National Geographic har lagt ned et formidabelt arbeid i denne dokumentaren, så avslører de etter min oppfatning dessverre ingen ting, - bortsett fra sin egen iver etter avsløringer, og sin egen evne til selv “å hoppe på lettvinte konklusjoner”.

Beklageligvis er disse “avsløringene” likevel med på å prege folks generelle oppfatning om kornsirkler, og derved døyve den verdifulle undringen som dette fenomenet innbyr til.

Vi fortsetter vårt ureflekterte race inn i fremtiden med skylappene trygt på...

Terje Toftenes

Tv- & Videoprodusent

15.8.2005
 

Terje Toftenes har 25 års erfaring som film- og videoprodusent og har vunnet flere priser for sine produksjoner. Han har hittil laget to filmer om paranormale fenomener. (Red.)