DNA-modifisering, lyskuler, ormehull
og vår kollektive underbevissthet.
DNA-mønsteret Alton Barnes 1996. Foto: Lucy Pringle.
På lucy Pringles hjemmeside finner du et rikholdig arkiv med bilder mange års kornsirkler.
Bradley York Bartholomew, som tidligere har skrevet flere artikler om hinduistisk filosofi, har
de siste årene interessert seg for kornsirkelfenomenet. Han setter kornsirklene i sammenheng med
nye oppdagelser om DNAets egenskaper, gjort av russiske molekylærbiologer.
Disse oppdagelsene viser at DNA har en mystisk resonans som kalles ”fantomeffekten ved DNA”.
De russiske forskerne har også funnet ut at DNA reagerer på stemmeaktiviserte laserlys når dette
laserlyset blir ”stemt” slik at det har eksakt samme frekvensen som DNAet selv.
Gjennom denne metoden er det mulig, ikke bare å forandre informasjonsmønstrene i DNAet,
men også å kommunisere med DNAet.
Bartholomew tror at det bor en guddommelig intelligens i DNAet, og at denne intelligensen er i stand
til å sette seg i samme svigningsfrekvens som jorda, for dermed å kunne skape kornsirkler.
Kornsirklene er resultat av gruppebevissthet.
Kornsirklene ser ut til å samhandle med psyken til de som studerer/observerer fenomenet.
Sirklene lages av den samme energikilden som skapte universet.
DNA-mønsteret ved Beckhampton 2005. Foto: Steve Alexander
For å se flere av Alexandres vakre fotografier, besøk nettstedet Temporary Temples.
Under følger et forsøk på et meningsfullt utdrag av Bartholomews engelskspråklige artikkel,
”Crop Circles Explained”, oversatt til norsk.
Jeg sier ”et forsøk”, for dette var vanskelig stoff!
Lesere som ser forbedringspotensiale, bes vennligst bidra!
Henvendelser mottas med takk!
Bartholomews artikkel kan i sin helhet leses på Spiritual Genome, under artikkelnavn
”Crop Circles Explained”
Dette nettstedet inneholder også mye annet interessant stoff om kornsirkelfenomenet.
Modifisering av arvestoffet
De fleste DNA-forskere har utelukkende vært opptatt av 10 % av DNAet, den delen som koder for
proteinsubstanser, og som utgjør selve den genetiske koden.De tyske forskerne Grazyna Fosar og
Franz Bludorf har derimot konsentrert sin forskning om de resterende 90 % av DNAet som vi ikke
kjenner funksjonen til. Denne delen av DNAet betraktes av de fleste forskere som inaktivt, og blir ofte
kalt søppel-DNA.
De to russiske molekylærbiologene Dr. Grajajev og Dr. Poponin, er tilknyttet Det Russiske Vitenskaps-
akademiet, og forsker til daglig på laserbestråling av DNA. Det er kjent at når DNA utsettes for laserstråler,
gir det fra seg elektromagnetiske bølger av en bestemt frekvens. Men Grajajev og Poponin har oppdaget at
DNA-et merkelig nok fortsetter med å sende ut disse elektromagnetiske bølgene, også etter at laser-
bestrålingen har opphørt. Dette kalles ”fantomeffekten” ved DNA, og er tidligere også beskrevet av
Fosar og Bludorf.
Genetikerne beskriver ofte DNAet som en slags bio-computer. De fleste forskerne fordyper seg i molekyl-
strukturene i kromosomene (A-T, G-C). Det er viktig, sier Garjajev, men man må ikke glemme at
DNA-kromosomene er levende systemer. De fungerer akkurat som holografiske computere som baserer seg
på endogen laserstråling (dvs. laserstråling som har sitt utspring inni selve vevet).
Også Fosar og Bludorf er opptatt av å se på mer enn de rent kjemiske prosessene i DNAet. De hevder nemlig
det også er fruktbart å studere de genetiske kodene ut fra en lingvistisk synsvinkel. De har oppdaget at
DNA-koden styres av ”grammatiske” regler som likner dem som styrer menneskelig tale. Det dreier seg ikke
om grammatiske regler fra et bestemt språk, men om de fundamentale reglene som er felles for alle språk.
Fosar og Bludorf påpeker imidlertid at vi helst skal se det omvendt, nemlig at strukturene i alle språk følger
det samme mønsteret som de genetiske kodene. Altså at språkstrukturene følger tilsvarende regler, som reglene
for organiseringen av de elementære byggesteinene i DNA. Dette gjelder spesielt reglene for organiseringen av
byggesteinene i de store molekylstrukturene i DNAet, som ikke har noen funksjon i proteinsyntesen.
Fosar and Bludorf påpeker at Grajajev og Poponin er pionerer i sin nye innfallsvinkel til genetikken. De russiske
forskerne eksperimenter nemlig med å påvirke DNA med stemmemodulerte laserstråler. Man kan si at forskerne
”snakker til” DNAet gjennom laserstråler som ”rommer” ord og setninger fra menneskelig språk.
De bruker altså lydbølger til å påvirke DNA-kromosomenes frekvensmønstre på en slik måte at arvestoffet endres.
Lyskuler og ormehull
De russiske fysikerne Alexej Dimitrijev and Vjatcheslav Djatlov ble hyret av det russiske militæret for å forske på
lysende kuler som ofte ble observert i Sibir. De konkluderte med at disse ”UFOene” var vakumområder der gravitasjonskraften kan endres til elektrisitet , og vise versa. Fosar og Bludorf mener at dette bringer et sensasjonelt
aspekt inn i ”den nye fysikken”; Nemlig at ”stabile ormehull” åpner for ”hyperkommunikasjon” til andre steder i
universet.
Dette har også følger for hvordan DNA fungerer. Fosar og Bludorf har nemlig presentert en teori som innebærer at
DNA fungerer som et intelligent nettverk som muliggjør hyperkommunikasjon gjennom slike ormehull. De foreslår
at lyskulene har sitt utspring i gruppebevisshet, og oppstår som et resultat av ”hyperkommunikasjon via magnetiske
ormehull i DNA”.
Ormehullsmønsteret ved Aldbourne, 2006. Foto: Axel Kayser
Den finske fysikeren Matti Pitkänen formulerte for noen år siden en teori om det åtte-dimensjonale universet. I
denne komplekse teorien spiller magnetiske ormehull en viktig biologisk rolle. Han hevder at de kraftfulle genetiske biomolekylene i DNAet inneholder de nødvendige data for å bruke ormehullene som biologiske kommunikasjons-
kanaler.
I følge Pitkänen finnes disse magnetfelt-ormehullene også i normalt biologisk materiale, og kan representere den
fysiske forklaringen på sansning. Magnetiserte ormehull kan sees som det mest fullkommende levende system.
Fosar og Bludorf forklarer at Pitkänens teori kan forklare noe man lenge har ant: At det er en sammenheng mellom gravitasjon og bevissthet. Eller rettere sagt; gravitasjon og bevissthet er motpoler. Teorien foreslår til og med at
gravitasjonen er en illusjon, i og med at gravitasjonskraten kan omdannes til elektrisitet i vakumområder.Og dette
er forklaringen på hvordan lyskuler kan kommunisere telepatisk med iakttagerne.
Fosar og Bludorf peker på at kornsirkelmønstrene svarer til det som Carl Gustav Jung kalte ”arketyper i den
kollektive underbevisstheten”.Kornsirklene hyperkommuniserer altså med psyken til de som studerer dem,
gjennom magnetiske ormehull i DNAet.
Ormehulls-mønsteret ved Beckhampton 2006. Foto: Steve Alexander
Kommunikasjon og elektromagnetisme
I følge professor Charles Thomas, som studerte kornsirkler i Wiltshire og Cornwall in 1991 og 1992, oppstår
kornsirklene bl.a. med utspring i en lokal magnetisk abnormitet.
Fosar og Bludorf mener det er klart at høypresisjons laserteknologi må være anvendt når sirklene skapes. Og
høypresisjons laserteknologi er nøyaktig det de russiske forskerne Grajajev og Poponin bruker når de modifiserer
DNA-kromosomenes frekvensmønstre.
Mange har undret seg over at ikke plantene i kornsirklene skades når elektromagnetisk stråling anvendes. Det ser
ut til at presisjonen i strålingen er så stor, at den bare rettes mot et avgrenset sted på kornstrået uten å skade det
generelt. Frekvensen på strålingen må være innrettet så eksakt at den bare påvirker akkurat der og det den skal.
Vi har referert hvordan de russiske forskerne ”snakker” til DNAet gjennom laserstråler, og at DNAet ”svarer”
ved endring av arvestoffet. Gjennom kornsirklene får vi demonstrert hvordan stemmemodifisert laserlys, kan
skape komplekse mønstre i kornåkrer ved å endre informasjonsmønsteret i plantenes arvestoff.
Den engelske klarsynte Isabelle Kingston kommuniserte i 1989 en ”universal bevissthet” som bla. formidlet
følgende:
”En ny energiform er i ferd med å bli skapt. Spesielle personer blir forberedt på å forstå dette budskapet, og
noen forskere er nær ved å få denne forståelsen. Akkurat som ved tankeoverføring, vil mennesket bli i stand til
å endre tings molekylære strukturer, også sine egne molekylære strukturer. Denne informasjonen blir gitt gjennom energimønstrene i kornsirklene.”
Ikke lenge etter at Kingston mottok dette budskapet, begynte de russiske forskerne å eksperimentere med å
påvirke DNA med stemmemodifiserte laserstråler. Dette representerte en ny energiform som kan forandre tings molekylærstruktur. Denne energien er den samme som den som skapte universet.
Samtidig fortsatte kornsirkelmysteriet å utvikle seg. De stadig mer avanserte mønstrene blir altså skapt av den
samme energiformen som skapte universet.
Sammendrag og oversettelse ved Eva-Marie Brekkestøav Bradley York Bartholomews artikkel
”Crop Circles Explained” publisert på http://www.spiritualgenome.com/ januar 2008.
Kilde: http://www.spiritualgenome.com/
© 2007 Norsk Kornsirkelgruppe