ingrid.nylund@ostlendingen.no    
									Nylund mob 971 50 028 
									
									
									De fleste kjenner Bjørn Tore Bryn som en 
									populær og dyktig NRK-journalist gjennom 
									mange år. 
									Onsdag kveld møtte vi ham i en rolle som var 
									ny for de fleste. For et 40-talls frammøtte 
									på Trysil folkebibliotek fortalte han om 
									selvopplevde hendelser som fikk håret til å 
									reise seg på tilhørerne. 
									Men den historien som gjorde sterkest 
									inntrykk, handlet om Bryns to tidligere liv, 
									og om døden. 
									I dunkel belysning fra tre stearinlys 
									fortalte Bryn om et svært spesielt 
									journalistoppdrag.
Skeptisk og nysgjerrig
									En dag på jobb fikk han en 
									telefon fra forfatterinnen Margit Sandemo 
									der hun ba ham reise til Leif Lundberg på 
									Høgbrenna-senteret i de nordsvenske dype 
									skoger. Dette er et terapisenter som bruker 
									regresjon som behandlingsform. Det vil si at 
									«pasienten» tas med til opplevelser fra 
									tidligere liv. 
									Den journalistiske nysgjerrigheten våknet 
									hos Bryn. Han fikk overtalt tekniker Åse 
									Dahling til å ta med båndopptakeren og bli 
									med. 
									– Hun var det mest skeptiske menneske man 
									kan tenke seg. Men verken hun eller jeg ble 
									noen gang de samme menneskene etter de 
									opplevelsene vi hadde hos Leif Lundberg, 
									sier Bryn.
Gråt av sorg
									Beretningen om det som 
									hender, holdt tilhørerne i åndeløs stillhet 
									i biblioteket onsdag kveld. 
									Vel framme hos Leif Lundberg blir Bryn 
									fortalt at han lider av dødsangst. Lundberg 
									starter så terapien med å si: «Nå kommer det 
									et bilde til deg». 
									Etter dette spør han bare Bryn om hva han 
									ser, og kommer med korte anvisinger om hva 
									han skal gjøre. 
									Og den noe skeptiske journalisten ser. Han 
									ser blant annet sitt eget bryllup i 1854, 
									med en kvinne som heter Inger. Inger dør, og 
									han føler en sorg så sterk som ingen sorg 
									han noen gang har følt i sitt liv. 
									Mannen gråter så han rister, mens kollega 
									Dahling vantro forsøker å gjøre opptak.
									Døden er en lystunnel = 
									
									
									To ganger under behandlingen 
									opplever Bryn sin egen dødsreise. 
									– Det var en lystunnel, jeg kan ikke 
									forklare det annerledes. Den var fylt av den 
									vakreset musikk og de nydeligste farger, 
									sier Bryn. 
									Etter en reise i rasende fart gjennom denne 
									lystunnelen, kommer han til en stor og lys 
									sal. Der står Inger og venter på ham. 
									– Nu, min venn, er din dødsangst borte, sier 
									Lundberg. 
									Det hører også med til historien at den 
									skeptiske Åse Dahling selv gikk i terapi, og 
									har godkjent at Bryn forteller om det.
Ikke hypnose
									Både journalisten og 
									teknikeren reiste hjem med en ro i sinnet 
									ingen av dem tidligere hadde følt. 
									– Regresjon har ikke med hypnose å gjøre, 
									fastslår Bryn. 
									– Hypnose er manipulering. Lundberg sa aldri 
									hva jeg skulle se, han bare ba meg fortelle 
									hva jeg så, sier han. Bryn mener at noen 
									mennesker har evne til å helbrede og er også 
									åpen for healing som terapi. 
									– De beste healere er forresten små barn, 
									smiler Bryn og minner oss alle om hvor 
									deilig avslappende det er å få lubne 
									barnearmer om halsen.

