SPITFIRE MOT MESSERSCHMITT 109

August 1942

Kl 16.30.: Det var en fin ettermiddag på BigginHill. Vi hadde fløyet to andre tokter i dag og dette var det siste denne dagen. Vi klatret inn i cockpitene på Spitfirejagerne, og jeg startet motoren og tok av. Vi la oss i formasjon mens Solen stekte inne i cockpiten. Vi hadde bare fløyet et par minutter da vi kunne se fire silhuetter ca 6000 fot foran oss og litt til høyre for oss. De hadde avrunde vingtipper og lang strømlinjeformet flykropp. Vi lurte på om det var noen andre Spitfire-jagere men når vi kom litt nærmere var det ikke tvil, det var fire Messerschmitt 109. Vi la oss etter dem men de var ikke på skuddhold.

 Vi trodde at de ikke hadde oppdaget oss men plutselig stupte de ned mot vannet for å riste oss av. Jeg prøvde å få en Me inn i siktet men han gjorde alle mulige manøvrer for å riste meg av. De tyske flygerne var fenomenale i kamp, nesten umulig å skyte dem ned. Jeg fikk tyskeren inn i siktet og slang en kort salve - men bommet. Det var ikke lenge jeg hadde den i siktet, for den prøvde desperat å riste meg vekk. Men da angrep Johnny i tillegg, og når både jeg og han pepret etter Messerschmitten, fikk vi til slutt tatt knekken på han. Men da oppdaget vi at en tysker hang på oss og slang salver, en etter en. 

Jeg brøt til vestre og Johny til høyre. Men tyskeren fulgte etter meg. Selv om spit’en min svinger krappere enn en Messerchmitt hadde tyskeren mer fart og holdt meg et stykke. Han skjøt en lang salve som traff mitt i høyre ving. Han fyrte av en kort salve til som rev av vingen. Flyet mitt begynte å spinne. Jeg fikk opp sikkerhetsbeltet og en siste titt på høydemåleren - den viste1500 fot over bakken. Jeg dro cockpithooden bak meg, og kastet meg ut av flyet. Så åpnet jeg fallskjermen. Bare noen sekunder før hadde jeg full panikk inne i flyet, men nå hang jeg her trygt og fredelig i fallskjermen. Når jeg landet fikk jeg kontakt med en hyggelig bonde som fikk meg tilbake til Biggin Hill.