"Det kan kanskje være av interesse å høre litt om vårt livssyn. Vår religion er en form for buddhisme, men den har ikke noe eget navn som lar seg oversette. Vi omtaler den som "religionen", og tilhengerne kaller vi "innvidde". De som har en annen tro kaller vi "uinnvidde". Den nærmeste betegnelse er "lamaisme", og den er allerede kjent i Vesten. Den skiller seg fra buddhismen ved at vår religion bygger på håpet og troen på fremtiden. Vi mener at buddhismen er negativ, for den gir intet håp.

Mange lærde folk har kommet med lærde utredninger om vår religion. Mange av dem har fordømt oss fordi de var blindet av sin egen tro og av den grunn ikke kunne bedømme oss ut fra et annet synspunkt. Enkelte har endog kalt oss "sataniske", fordi vårt syn har vært fremmed for dem. Mange av disse forfatterne har bygd sine standpunkter på det de har hørt eller det andre har skrevet. Det er mulig at noen av dem har studert vår tro noen dager og så har følt seg kompetente til å vite alt, til å skrive bøker om emnet, og til å forklare det som de største vismenn trenger et helt liv for å sette seg inn i.

Tenk Dem at en buddhist eller en hindu bladde en times tid eller to i en kristen bibel og prøvde å forklare alle de dunkle punktene i kristendommen. Ingen av dem som har skrevet om lamaismen, har levd som munk i et kloster fra sin tidligste barndom og studert de hellige skriftene. Disse skriftene er hellige, hellige fordi de ikke er anvendelige for dem som ønsker en hurtig, billig og lettvint frelse. De som ønsker den trøst som kan ligge i enkelte ritualer eller enkelte former for selv-hypnose, kan få den hvis den vil være til noen hjelp for dem. Dette har ikke noe med den indre sannhet å gjøre, men er et barnslig selvbedrag. For enkelte kan det være beroligende å innbille seg at når de har begått synd etter synd og samvittigheten plager dem for sterkt, kan de gi en gave til nærmeste tempel, og så vil gudene føle seg så takknemlige at de tilgir synderen øyeblikkelig. Siden kan han bare synde videre på ny

Der er en Gud, et høyere vesen. Spiller det noen rolle hva vi kaller ham? Gud er et faktum.

Tibetanere som har studert Buddhas sanne lære, ber aldri om nåde eller om fordeler, men bare om å bli vist rettferdighet av menneskene. Et høyere vesen, som er grunnlaget for rettferdigheten, kan ikke vise nåde mot én og ikke mot en annen, for det ville være å fornekte selve rettferdigheten. Å be om nåde eller fordeler og love gull og røkelse hvis bønnen blir hørt, er det samme som å hevde at frelsen er oppnåelig for den som byr høyest, at Gud mangler penger og lar seg kjøpe.

Mennesker kan vise nåde mot hverandre, men de gjør det sjelden. Det høyeste vesen kan bare vise rettferdighet. Vi er udødelige sjeler. Vår bønn "Om mani pad-me Hum" blir ofte ordrett oversatt med "Vær hilset, juvel i lotusen". Vi som er kommet litt lenger, vet at den virkelige mening er "Vær hilset, menneskets over-jeg". 

Der er ingen død. Som en tar av seg klærne når dagen er slutt, tar sjelen av seg legemet, når legemet sover. Som en kasserer klærne når de er utslitt, kasserer sjelen legemet når det er utslitt eller ødelagt. Død er fødsel. Død vil bare si å bli født i et annet eksistens-plan. Mennesket, eller menneskesjelen, er evig. Legemet er bare den drakten sjelen tar på seg, og den velger den drakten som passer til den oppgaven den har på jorden. Det utvendige hylster spiller ingen rolle. Det er sjelen det kommer an på. En stor profet kan komme i skikkelse som en fattig mann - og desto bedre kan han dømme om menneskenes barmhjertighet mot hverandre - mens en fattig som har syndet i sitt tidligere liv, kan bli født som en rik mann, for å se om han kommer til å begå de samme feil når det ikke er fattigdommen som driver ham.

Vi kaller det "livshjulet" å bli født, leve en tid på jorden, dø, vende tilbake til åndelig tilstand, og når tiden er inne, bli født på ny i forskjellige kår og forhold. En mann kan lide meget i ett liv, men det betyr ikke nødvendigvis at han har vært ond i et tidligere liv, det kan være den beste og hurtigste måten å lære visse ting på. Egen erfaring er en bedre læremester enn andres ord. En som begår selvmord, kan bli gjenfødt for å leve resten av de årene han hadde igjen, men det vil ikke si at alle som dør som barn eller ungdommer, har begått selvmord i et tidligere liv. Alle er underkastet livshjulet, tiggere og konger, menn og kvinner, fargede og hvite. Livshjulet er bare et symbol på livets gang, men det forklarer forholdet for dem som ikke har tid til å ofre et langt studium på saken. Tibetansk tro lar seg ikke forklare med en paragraf eller to. Kan-gyur, eller de tibetanske skriftene, består av over hundre bøker, og selv der blir ikke alt forklart. I avsidesliggende klostre finnes det skjult mange bøker som bare de innvidde får se.

I århundrer har menneskene i Østen hatt kjennskap til de forskjellige okkulte krefter og lover, og vet at de er helt naturlige. Istedenfor å forsøke å bortforklare slike krefter, fordi de ikke lar seg veie eller prøve med syrer og av den grunn ikke eksisterer, har vitenskapsmenn og granskere i østen lagt an på å øke sitt herredømme over disse naturlovene. Selve teknikken ved clairvoyance interesserer oss for eksempel ikke, men det gjør derimot resultatene. Enkelte mennesker tror ikke på clairvoyance. De ligner på dem som er født blinde og påstår at det er umulig å se, fordi de selv ikke har erfaring i det og fordi de ikke kan forstå at en gjenstand på litt avstand lar seg se, når en ikke kan ta og føle på den.

Mennesker har aura, en farget kontur som omgir kroppen, og ved hjelp av styrken av disse fargene kan den som har erfaring i det, bedømme en manns helbred, ærlighet og utviklingsgrad. Denne auraen er en utstråling av den indre livskraften, jeget eller sjelen. Rundt hodet er der en nimbus eller glorie, som også er en del av kraften. Ved døden slukner auraen når sjelen forlater legemet på sin vei til neste form for eksistens. Den blir et "gjenferd". Den driver litt omkring, kanskje en smule forvirret av det plutselige sjokket etter å være frigjort fra legemet. Det er mulig at den ikke er helt klar over hva som har skjedd. Det er av den grunn lamaene er til stede hos de døende og forklarer dem de forskjellige stadiene de kommer til å gjennomgå. Hvis en forsømmer dette, kan sjelen bli jordbundet av kjødets lyst. Det er prestenes oppgave å løse disse båndene.

Med hyppige mellomrom holder vi messer for å lede sjelene. Tibetanere er ikke redd døden, men vi tror at det er lettere å passere fra dette liv til det neste hvis vi tar visse forholdsregler. Det er nødvendig å følge klart avgrensede stier og la tankene gå i en bestemt retning. Messen blir holdt i tempelet med omkring tre hundre munker til stede. Midt i tempelet sitter som regel fem telepatiske lamaer i en sirkel, ansikt til ansikt. Mens munkene synger under ledelse av en abbed, prøver lamaene å opprettholde en telepatisk kontakt med de nødstedte sjelene. En oversettelse av en tibetansk bønn kan aldri bli helt korrekt, men dette er et forsøk:

"Hør røsten fra våre sjeler, alle dere som vandrer uten fører i grenselandet. De levende og de døde lever i hver sin verden. Hvor kan deres ansikter bli sett og deres stemmer hørt? Den første røkelsespinnen blir tent for å be om at en vandrende sjel må bli ledet.

Hør røsten fra våre sjeler, alle dere som vandrer omkring uten fører. Fjellene løfter seg mot himmelen, men ikke en lyd er åhøre. Vannene kruses av en mild bris, og blomstene er ennå ikke visnet. Ingen fugler flyr mot dere, for de hverken ser eller føler dere. Den andre røkelsespinnen blir tent for å be om at en vandrende sjel må bli ledet.

Hør røsten fra våre sjeler, alle dere som vandrer. Denne verden er en illusjon. Livet er bare en drøm. Alle som er født, må dø. Bare Buddhas vei fører til evig liv. Den tredje røkelsespinnen blir tent for å be om at en vandrende sjel må bli ledet.

-----------

Vi tror fullt og fast at vi blir gjenfødt gang på gang. Men ikke bare på denne kloden. Det finnes millioner av verdener, og vi tror at de fleste av dem er bebodd. Beboerne der kan ha en ganske annen form enn den vi kjenner, og de kan stå meget høyere enn oss. Vi i Tibet har aldri hevdet at mennesket er det høyeste og edleste trinn i utviklingen. Vi tror at en meget høyere livsform kan finnes andre steder, og der blir det ikke sluppet atombomber.

Det har vært skrevet meget om hevingen, levitasjonen. Den er mulig, det har jeg ofte selv sett, men den krever stor øvelse. Det finnes ingen virkelig grunn til å benytte levitasjon, all den stund vi har en meget enklere metode. Astral-reiser er lettere og sikrere. De fleste lamaer praktiserer denne kunsten, og alle som vil ofre litt tålmodighet på å lære den, kan med stort utbytte hengi seg til den.

I alle våre våkne timer her på jorden er vår sjel bundet til vårt fysiske legeme, og hvis en ikke har lært seg opp til det, er det umulig å skille dem. Når vi sover, er det bare det fysiske legemet som trenger hvile. Sjelen frigjør seg og går som regel til åndens rike, på noenlunde samme måte som et barn vender hjem fra skolen. 

Sjel og legeme er bundet sammen av en "sølvstreng", som har ubegrenset evne til å tøye seg ut. Kroppen er i live så lenge denne strengen er ubrutt. Ved døden blir den slitt over samtidig som sjelen blir født til et nytt liv i en åndelig verden, akkurat som når navlestrengen blir skåret over for å skille mor og barn. For et barn er fødselen det samme som å dø fra det beskyttede livet det har ført inne i moren. For sjelen er døden det samme som å bli født på ny til en friere åndsverden.