DEN SOM KJENNER NOE TIL ÅNDSVITENSKAPEN, vet at
det kom en kosmisk verdensimpuls inn over jorden og vår del av
galaksen sist på 1800 tallet. Dette var forløperen til det som
Martinus kaller "den nye verdensimpuls". Astrologien -
som lærer hvordan makrokosmiske bevissthetskrefter påvirker vår
klode - kjenner denne tiden som inngangen til Aquarius - eller
Vannmannens tidsalder.
Det var denne kosmiske impuls som også "lå bak" den
begynnende teknologiske revolusjon som var begynt å vokse fram i
gryningen av denne impuls.
Denne tidsalders spede begynnelse satte også sitt avtrykk over
hele verden, ved at det begynte å oppstå nye tanker på det
åndelige området, som ved den tiden enda helt var dominert av de
gamle religioner - men som litt etter litt var begynt å utspille
som rolle som åndelig føde for stadig flere søkende sjeler.
Mange kjente å ukjente forfattere og filosofer var endel av
"den jord" som disse nye kosmiske bevissthetsstrømmer
kunne slå rot i. Vi kjenner noen av disse som Madame Blavatsky,
Leadbeater, Annie Basant, Rudolf Steiner og hovedimpulsen kom slik
jeg ser det gjennom den enda ukjente danske "klarsynte"
forfatter Martinus (1890-1981) - som i året 1921 opplevde en
meget vidtgående åndelig "innvielse" - hvis virkninger
satte ham i stand til å forfatte mange bøker og artikler om de
grunnleggende kosmisk/åndelige lovmessigheter i tilværelsen. I
tillegg var det "kommet" mange kunstnere og forfattere
som på mange felter lot nye ideer og uttrykksformer inkarnere
gjennom seg - eller rettere sagt, de kunne oppfange endel av denne
kosmiske livsimpuls, og utforme og viderebringe sitt eget
skaperfelt fra dette innstrømmende inspirasjonsfelt, som
i økende grad begynte å gjøre seg gjeldende utover på
1900tallet.
Men også mange andre, åndelig sett "store"
mennesker var inkarnerte i Norden på denne tiden - og da
noen i Norge. Vi kjenner en av dem som Bjørnstjerne Bjørnson, og
ellers Henrik Ibsen, men aldri hadde jeg hørt om denne Kristofer
Janson som boken Visdomsperspektivet primært omhandler.
Janson var nemlig Bjørnsons nære venn og åndsfrende helt siden
de unge dager.
I boken skildres historien rundt Janson i nåtid - og slik får
man også mange samtidige historiske begivenheter innbakt i
fortellingen, ettersom boken knytter mange kommentarer til det som
"skjer" i samtiden rundt om i verden, mens vi følger
denne idag nokså "ukjente", norske åndsforskers
dagligliv, prøvelser og opplevelser. Han var også et typisk
eksempel på et menneske som i sin åndelige vekst, i stor grad
hadde utviklet sin ÅNDELIGE POL (den menneskelige skaperpol i
bevisstheten). Denne nye pols fremvekst la også for Janson veien
åpen ut av "de lykkelige ekteskapers sone, som Martinus'
åndelige analyser beskriver. Boken forteller også om
hovedpersonens ekteskapelige problemer - hvilke idag - 100 år
senere - også rammer "vanlige mennesker" i den vestlige
verden. Nettopp fordi den menneskelige pol (den kreative,
skapende, frihetssøkende bevissthetspol) nå er i sterk vekst
i så mange mennesker.
Boken er skrevet i en så levende fortellerform at man får
følelsen av at forfatterne har fått Jansons "livsvideo"
spolt tilbake og gransket i de minste, levende detaljer - slik at
boken slett ikke blir en kjedelig historiebok. Jeg har hverken
lest bøker av Janson, Bjørnson eller Ibsen, men dersom disse tre
faktisk sto for slike visdomsord som denne boken Visdomsperspektivet
forteller - så var de åndsgiganter, hvis visjoner går langt inn
på kosmiske eller grunnleggende livsfasitter. Men tidvis under
lesingen spør jeg meg om Janson i den grad så hele den
åndelig-kosmiske evolusjonen SÅ klart som boken forteller? Har
forfatterne noen steder lagt for "store ord" inn i hans
person? Les boken selv og bedøm – boken blir en jordnær
historie-og visdomsundervisning, som i den grad setter våre
"gamle" norske nasjonalforfattere inn i nytt lys, hva
"overblikk" gjelder.
Janson var utdannet prest, men da hans intellekt nok vokste
gjennom studietiden, var han nok ikke lenger istand til alene
"å tro" etter studietiden, og noen vanlig prest ble han
da ikke, men en stor tenker, taler og dikter. På samme måten
forteller boken, gjennomgikk Bjørnson en åndelig oppvåkning som
satte ham istand til å tenke nye, og kritiske tanker på det
"troende" eller teologiske område. En tid var han derav
nærmest ateist. Dette passer jo godt inn i de forklaringer på
tidligere inkarnasjoners repetisjoner som alle mennesker
går igjennom til de blir ca. 30år gamle. Ofte skjer det store
forandringer i personers livsvei og livsoppfattelser fra de er ca
20 til 30 år - forklart ut fra den åndelige vitenskap som et
resultat av at den gjeldende person i dette tidsrom repeterer livslærdommen
og mentale ståsteder fra de tre siste liv eller
inkarnasjoner under denne tid fra ca. 20 til 30 års alderen. Det
følelsesmessige/instinktet var mer fremherskende i tidligere
tider/inkarnasjoner for jordens mennesker, og derfor er det
naturlig at disse stadier av "ren tro" passeres under
ungdommens repetisjonsfaser fram til de 30 - hvilket også gjaldt
for disse to nevnte norske tenkere. Tenkere i den forstand at
deres nedskrevne, søkende tanker gjenspeiler ALLE oppvåknende
menneskers livsvei. Eller heller sagt sjelers livsvei,
ettersom denne livsveien går over utallige SVARSØKENDE
inkarnasjoner eller liv - der lengselen etter livet bakenfor
- gjerne kalt sjelen - er drivkraften.
Boken gir også en fin innføring eller "historien
bak" at vi i Norge har to offisielle språk - bokmål og
nynorsk - igjen lagt inn i en levende ramme av dialog mellom
Janson mens han bor i Danmark, og en våken, dansk skolelærer
våren 1910.
LINK TIL UTDRAG FRA BOKEN
Forfatternes
egen side for bøkene
http://www.framtiden-er-din.com-
deres hovedside
