| 
        
          | 
              Det følgende er utdrag av en akademikers ordformuleringer rundt det åndelige i
              "ufo-bevegelsen" som de gjerne kaller det. Utformet innen den trange materialistiske
              ide-ramme, blir selvsagt dette da tilsvarende materialistisk tolket. De akademiske materialister lever jo på den ulogiske ideen at stoffet – som i seg selv – og etter deres tro- kun er oppbygget av tilfeldige (les døde) atomer - har utviklet bevissthet – nærmest som en bivirkning av materien. Dette er jo i seg selv en helt ulogisk ide, for i naturen ser vi ellers intet eksempel på at død materie- styrt av tilfeldigheter – skal skape et logisk sluttprodukt. De forstår heller selvsagt ei at det finnes en åndelige evolusjon bak det
              "fysiske"- som følger en større PLAN, slik som for eksempel Martinus Kosmologi beskriver.
 Legg også merke til at materialistene- og i det følgende, hele tiden skal ha fram at "den og den ideen" har de tatt/stjålet fra den og den – uten å klare å se at selve ideen i seg selv kan reflektere en
              realitet - eller en virkelighet  de ikke selv kan forstå med sin TRO eller verdensbilde.
 For saken er at materialistene er like troende som de eller det som de i sin arroganse skal "vurdere og bedømme". De "tror" seg selv
              alene være "stoff" – hvilket med større innsikt gjenkjennes som værende offer for det kosmiske
              "perspektiv-prinsippet", som alt "stofflig" er underlagt.
 (rø-kommentar til det følgende som også er forkortet)
 |  UFO bevegelsens opprinnelse tidfestes gjerne til 1947, da piloten Kenneth Arnold
 skildret sin observasjon av flygende objekter som beveget seg "slik tallerkener
 spretter over en vannflate". Først noen år seinere ble slike ukjente gjenstander
 på himmelen alment identifisert som interplanetariske farkoster, og det ble
 offentliggjort beretninger fra personer som hevdet å ha kontakt med mannskaper
 fra himmelfartøyene. Den første og mest berømte av disse kontaktpersonene er
 George Adamski (1891-1965).
 Adamski hadde lenge vært opptatt av teosofi og andre okkulte læresystemer. Han
 hadde i 1936 dannet en kortlevet organisasjon med navnet The Royal Order of
 Tibet, basert på teosofisk tankegods, og han hadde utarbeidet flere manuskripter
 på bakgrunn av sine esoteriske teorier. Blant disse var en science-fiction roman
 om romvesener som besøker jorda (Partridge 2003:13 ff).
 I 1953 antok det britiske forlaget Peter Laurie en beretning Adamski hadde
 skrevet om sine møter med mannskap fra flygende tallerkener. Boka, som også
 inneholdt en teoretisk avhandling forfattet av Desmond Leslie, ble spredd i store
 opplag på mange språk, og har hatt stor innflytelse på seinere ufo-beretninger.
 Den norske utgaven Flygende Tallerkener er Landet har også kommet i flere
 utgaver.
 Denne første internasjonale bestselgeren om UFO-ene som interplanetariske
 farkoster forteller blant annet om en serie møter mellom Adamski og romfarerere
 fra planeten Venus. Adamski skildrer en vakker langhåret mann som var
 kommet ut av et lite luftfartøy, som igjen kom fra et større moderskip:
 Hans mandige skjønnhet overtraff alt jeg noensinne hadde sett. Og det vennlige
 ansiktsuttrykket hans beroliget meg fullstendig. Jeg glemte å tenke på min virkelige stilling, og kjente meg som et lite barn i nærvær av et klokt og kjærlig vesen. Jeg ble ydmyk i mitt indre, for det strålte en kjensle av uendelig forståelse og vennlighet ut fra ham. (FTL: 218)
 Adamski forteller at han ved hjelp av tegnspråk klarer å gjennomføre en
 avansert diskusjon med mannen, der han blant annet får vite at den
 fremmede kommer fra Venus, at universet er fullt av bebodde planeter og at
 bevisstheten overlever legemets død. Han får også vite at mannens navn er
 Orthon (FTL: 221 ff).
 Dette første møtet mellom Adamski og venusianeren ble bevitnet av en gruppe på
 fem ledsagere, som hadde iaktatt det på avstand. Adamski fortalte etterhvert
 også om flere seinere møter, og om reiser i venusianernes fartøyer.
 Det ble opprettet en rekke ulike organisasjoner og tidsskrifter for å formidle
 Adamskis budskap, og han fikk en internasjonal skare av tilhengere. Etterhvert
 hevdet han å ha fått flere besøk fra romvesener. Han hevdet de identifiserte seg
 som rombrødrene og var bekymret for jordboernes eksperimenter med
 kjernekraft. I boka Inside the Spaceships fortalte han hadde blitt tatt med i ulike
 romskip til Venus og andre planeter. Rombrødrene hadde fortalt ham om hvordan
 de første mennesker hadde kommet til Jorda som kolonister i flere omganger.
 Etterhvert tapte menneskene likevel kontakten med sitt kosmiske opphav.
 Rombrødrene har til alle tider vært tilstede på Jorda for å veilede menneskene i
 sin utvikling, men først nå er utviklingen kommet til et punkt der rombrødrene
 igjen vil opprette åpenlys kontakt med jordboerne.
 Desmond Leslie
 I Flygende tallerkener er landet gikk ikke Adamski inn på de teosofiske teoriene i
 sin omtale av de venusianske romfarerne, men teosofien kom i fullt monn med i
 den avhandlingen Adamskis fortelling ble utgitt sammen med, et teoretisk
 arbeide av den irske lorden, komponisten og racerbilkjøreren Desmond Leslie
 (1921-2001). Det er presentert ulike framstillinger av hvordan denne
 kombinasjonen oppsto. En detaljert og troverdig framstilling går ut på at Leslie
 lenge uten hell hadde forsøkt å finne en utgiver til sitt skrift, og at han selv
 kontaktet Adamski da dennes angivelige møte med venusianeren fylte
 avisspaltene. Adamski sendte sin beretning til Leslie, som så sendte begge
 skriftene sammen med noen av Adamskis fotografier til redaktør Waveney Giran
 i forlaget Peter Laurie (Clarke & Roberts 2007: 34 ff).
 Leslie lanserer iallfall i sin avhandling en omfattende teori om de flygende
 tallerkenene, der de blir definert som interplanetariske fartøyer og satt inn i en
 esoterisk kunnskapsramme. Manuskriptet inneholder en lang rekke referanser
 til Alice Bailey og H. P. Blavatsky, såvel som til C. W. Leadbeater og Annie
 Besant. Han utbroderer den informasjonen som gis av Blavatsky og Bailey om
 tapte sivilisasjoner og kontinenter, og legger til at Dzyans Bok stammer fra
 Atlantis (FTL: 72).
 Leslie er særlig opptatt av tidligere høykulturers besittelse av avanserte
 teknologier som nå er gått tapt. I denne sammenhengen siterer han flittig fra ei
 bok om sagnkontinentene Atlantis og Lemuria av den teosofiske forfatteren W.
 Scott Elliot. Det skal da også ha vært denne boka som først utløste hans
 interesse for romfartøyer såvel som for esoterisk filosofi.
 Leslie hevder at UFOene drives ved hjelp av teknologier som er ukjente for
 moderne vitenskap, herunder antigravitasjon (FTL: 141 ff) og lydvibrasjoner
 (FTL: 100 ff). Leslie er dessuten en av de første som trekker parallellen mellom
 de flygende maskiner som Blavatsky nevner Atlantisboerne hadde, vimanaene,
 og de flygende tallerkenene.
 
 
 Som så mange seinere UFO-forfattere ramser Leslie opp side på side med
 observasjoner av merkelige himmelfenomener fra nyere så vel som fra eldre tid.
 Han baner vei for en rekke seinere UFO-skribenter ved å trekke inn passende
 avsnitt fra Bibelen og definere dem som observasjoner av himmelfartøyer. På
 samme måte henter han inn utvalgte avsnitt fra andre mytologier og religiøse
 tradisjoner. Spesielt gjør han bruk av Mahabharata og andre produkter av indisk
 tradisjon. Dette gir hans framstilling en tverr-religiøs klangbunn som er i fullt
 samsvar med Blavatskys tilnærming til ulike religiøse tradisjoner.
 Leslie skriver at himmelfartøyene er konstruert og bemannet av "ikkejordiske
 menneskeslekter, som står på et høyere nivå enn vi" (FTL: 181). Klimaks i hans
 framstilling er kapitlet Det første romskipet i historien der han tar for seg de
 kosmiske veilederne, flammeherrene, som han hevder skal ha kommet fra Venus
 til jordkloden nøyaktig 18,617,841 år før Kristus (FTL: 180).
 Leslie utnytter her de nye Dzyan-stanzene som ble offentligjort av Alice Bailey i
 A Treatise on Cosmic Fire, og spesielt den sekvensen vi tidligere har gjengitt som
 dreier seg om flammeherrenes overfart fra Venus til Jorda (TCF: 18-19). Vi har
 sett at Alice Bailey kommenterte dette avsnittet med en henvisning til Sanat
 Kumaras fysiske nærvær. Når Leslie utlegger stanzene som en omtale av en reise
 med en fysisk farkost (FTL: 184-185) kan det være verdt å merke seg at Bailey
 også kommenterer avsnittet et annet sted, og da på følgende vis:
 .. the statement that the great Kumara or the one Initiator came to this planet from Venus is true in so far as it embodies the fact that He came to this dense planet (the fourth) in the fourth chain from that chain in our scheme which is called the "Venus" chain, and which is thesecond chain. (TCF: 371, kursivert i originalen)
 Det Alice Bailey skriver her, er at kumaraene ikke kom fra den fysiske, synlige
 planeten Venus, men fra en planet i en tidligere fase av Venuskjedens utvikling.
 Det later likevel til at Leslie i lengden ikke har vært overbevist om UFO-enes
 grunnleggende fysiske natur. I den reviderte utgaven fra 1970, skriver han
 nemlig at det er usannsynlig at UFO-ene stammer fra andre planeter i vårt
 solsystem. Han anser det derimot som mulig at de kommer fra andre plan eller
 vibrasjonsnivåer knyttet til slike planeter (Leslie & Adamski 1978: 135).
 George Hunt Williamson
 Om Leslie var en av de første, er han langt fra den eneste UFO-ideologen som
 har innarbeidet store elementer av teosofi i sine teoretiske systemer.
 George Hunt Williamson (1926-1986) var en av de fem personene som ledsaget
 George Adamski da denne skal ha møtt den første venusianeren. Williamson utga
 seg for å være antropolog uten at han i virkeligheten hadde noen eksamen i
 faget. Han brukte flere psevdonymer, og utga seinere bl.a. flere bøker med
 kanaliserte budskap under navnet Brother Philip.
 I sine bøker plasserte Williamson romfartøyene i en kosmologisk ramme som i
 stor grad bygger på Blavatsky, og der han iallfall to steder henter inn madame
 Blavatskys egen mester Koot Hoomi som sannhetsvitne (Williamson 1975: 24,
 107). Sammen med et annet av Adamskis vitner, Alfred Bailey, utga han i 1953
 boka The Saucers Speak som skulle være referater av en lang rekke budskap fra
 verdensrommet som alle advarte menneskeheten mot den kurs sivilisasjonen
 fulgte og oppfordret til samarbeide med ufonautene. Christopher Roth finner
 klare ekkoer av Blavatsky når Ponnar fra planeten Hatonn uttaler "We are men
 like yourselves. We are only far ahead of you in progression" (Roth 2005: 55).
 I et seinere skrift går Williamson mere detaljert inn på rombrødrenes natur:
 Saucer intelligences are human beings, only they have progressed to other "grandeurs", and they still have a long way to go as we do. These intelligences tell us we are all "Sons of God" and that planets were created to be the abode of Man−−the human form and the human race is Universal! These wonderful brothers and sisters tell us what we have hoped was true before the dawn of history, that life is eternal. We are all immortal beings. What could be more significant? These space people are offering their brothers of Earth wonderful, eternal gifts of great
      value.
 Let us in all humbleness accept what they have to offer, and thank our Infinite Father for
 sending them to us at this time. The time is short; we have but a little while to choose them, for it is written: "The harvest shall be removed in the day of inheritance, and there shall be deadly sorrow." (Isaiah 17:11).
 To sum up just what Flying Saucers are, we would say that they are mechanical devices
 intelligently controlled by men like ourselves. These men originate from many planets and planes and although they are different from one another in spiritual evolvement, they are banded together in an Interplanetary Brotherhood or Confederation of Solar System in this area of the Universe. The purpose of this organization is to aid their brother−man on the planet Earth as the New Age dawns. The Saucers constitute the "Host" which is the forerunner of the promised "Second Coming" of the Elder Brother.
 The ORIGIN of the Saucers, however, is not the important consideration−−but their MISSION is!
 Man on Earth is still a child that wants to tear everything apart to see "what makes it tick". Since the appearance of Saucers his interest in the dissection or microscopic investigation of a beetle or a leaf has violently swung to the examination of the heavens and he is aflame with desire to know what the Saucers and their occupants are made of (if anything). Only recently has there been evidenced a great interest in the purpose or mission of the space visitors. (Williamson 2006 : 124/25)
 
 Williamson leverer dessuten utførlige omtaler av Hopi-indianernes mytologi, som
 han fortolker inn i den samme rammen (Williamson 1975: 127 ff). På denne
 måten knytter han seg til en generell tendens i amerikansk nyteosofi og i
 amerikansk esoterikk generelt, som retter fokus bort fra de asiatiske kildene og
 erstatter dem med kilder fra amerikansk mytologi og prehistorie (Roth 2005: 72).
 Williamson anvendte liknende raseteorier i framstillingen av de utenomjordiske,
 de som kom i romskipene, og av ulike grupper jordboere. Et originalt element her
 er framstillingen av Lucifer som en tapt planet, ødelagt av sine innbyggeres
 arroganse. Flyktninger fra Lucifer har siden vært forstyrrende innslag i
 befolkningen både på Jorda og andre planeter (Williamson 2006: 55 ff).
 Den jordiske befolkning er ifølge Williamson en blanding av jordiske skapninger
 og minst tre ikkejordiske grupper av besøkende, med høyst ulike motiver bak
 sine kontakter med menneskeheten. De flygende tallerknene er konstruert av
 menneskevennlige romvesener kalt Harvesters, men de kan også være i
 ondsinnede vesener, Intruders, sin besittelse (Roth 2005: 56/57).
 Dessuten fortsatte Williamson det arbeidet Leslie hadde påbegynt, med å knytte
 de antatte besøkende fra verdensrommet sammen med tapte sivilisasjoner og
 forsvunne kontinenter. Han reiste verden rundt for å finne mystiske byggverk
 som kunne underbygge hans teorier, men der Blavatsky, Bailey og Leadbeater
 hadde latt mange av de samme eksemplene illustrere sivilisasjoner som var bygd
 opp under veiledning fra chohaner og inkarnerte kumaraer, hevdet nå
 Williamson at det var interplanetariske reisende som var drivkreftene bak de
 tapte høykulturene. Han tråkket altså opp spor som seinere med stor suksess
 skulle følges av Erich von Däniken og mange andre.
 I tillegg til den fysiske informasjon han observerer, baserer Williamson, liksom Blavatsky og andre teosofer, sin framstilling på informasjon han hevdet å være tilført fra sine
 kosmiske veiledere:
 Yes, there are brothers of ours in the skies over−head. They are not to be worshipped as gods;but they are to be listened to as one listens to an older brother who has traveled much and who knows the pitfalls of life and who has knowledge tempered with love of fellowman and the Creator. (Williamson 2006: 5)
 Christopher Roth skriver at så vel Adamski som Williamson aktivt skjulte sine
 teosofiske tilknytninger (Roth 2005:51). Det er i alle fall åpenbart at Williamson
 etterhvert har frigjort seg fra de teosofiske kildene, og i økende grad har utviklet
 en selvstendig kosmologi. Enkelte teosofiske elementer var likevel fortsatt til
 stede. I boka Secret Places of the Lion, fra 1958, skriver han i innledningen:
 It is the purpose of this work to show that the race spirit incarnated or ensouled itself into race leaders of the dim past....these leaders constitute the "Goodly Company". This band is composed of men and women from other worlds in time and space. They originally arrived on earth to assist mankind here in its long climb from "beasthood" to "godhood".
 They migrated to the earth, the "dark star" - planet of "sorrows" about eighteen million years ago and have worked ceaselessly and tirelessly in their gigantic task of acting as the Creator’s mentor to a backward, fallen race. (Williamson 1996: 1)
 Det "gode selskap" som skal ha ankommet for 18 millioner år siden for å bistå
 mennesket i sin utvikling, er åpenbart en variant av teosofiens flammeherrer og
 kumaraer, antakelig hentet fra Desmond Leslies framstilling i Flygende
 tallerkener er landet. Den teosofiske klangbunnen er også åpenbar i flere andre
 avsnitt i innledningen. Blavatskys mestere er riktignok byttet ut med
 stjernefolket, men Williamson skriver om tapte høykulturer og skildrer sin egen
 oppdagelse av stjernefolkets underjordiske bibliotek på en måte som minner
 sterkt om Blavatskys og Leadbeaters beretninger om mestrenes underjordiske
 biblioteker, i Tibet og andre steder. Ordet teosofi er likevel ikke nevnt, heller ikke
 er det henvist til teosofiske forfattere eller skrifter, og størstedelen av boka er
 viet Williamsons utlegning av Bibelen som omtaler av stjernefolkets virksomhet.
 Som resultat av sine omfattende studier, så vel som telepatiske budskap fra
 romskipenes verden, hevdet han etterhvert å kunne avsløre detaljer om mektige
 sammenslutninger av galaktiske sivilisasjoner som overvåker situasjonen på
 jorda. Han forteller at venusianerne er alliert med de gode krefter i universet,
 som har sin hovedbase i stjernesystemet Sirius, mens deres kosmiske
 motstandere, en allianse av seks stjernesystemer, holder til i nabolaget til Orion
 (Williamson 1975: 210 ff).
 The "Serpent People" of ancient legend are believed to have been Orion intelligences projected earthward. Is the fabulous "Rainbow City" under the Antarctic regions a central location for such projections? "Serpent People", "Anti−Christs", or "Intruders" −−they all represent the same thing: negative polarity. (Williamson 2006 : 137)
 Byer under sydpolisen i kombinasjon med rasistiske teorier er også viktige for en
 del nazistiske ufo-ideologier som vi skal komme tilbake til i neste kapitel.
 ( for de som kan lese tysk er en omfattende rapport om en base i Antarktis tilgjengelig på
      http://projectcamelot.org/base_new_berlin.html
 og man kan jo spørre seg om hvorfor forfatteren som vil være anonym,skulle skrive en flere hundre sider med vitenskapelig stoff som det er gjort her uten gavn og nytte av det selv.)
 Brinsley le Poer Trench
 Blant de første viktige ufoforfatterene, med et budskap nært beslektet med det vi
 finner hos Adamski, Leslie og Williamson (som han alle etterhvert kjente
 personlig) har vi også Brinsley le Poer Trench (1911-1995), en britisk lord med
 sterk interesse for UFOer og okkulte læresystemer.
 Trench redigerte tidsskriftet
 Flying Saucer Review i mange år og forfattet en hel serie bøker om UFOenes rolle
 i verdens utvikling. Som medlem av det britiske overhuset tok han dessuten
 initativ til en debatt der om besøk fra verdensrommet. Denne debatten fant sted i
 januar 1979. (Clarke & Roberts 2007: 205- 207)
 Trench så på UFO-ene som fartøyer fra mere avanserte sivilisasjoner, og mente
 de kunne manifestere seg på ulike plan. Bare ved fysisk manifestasjon blir de
 synlige for mennesker. Først når menneskeheten har nådd lenger i sin utvikling
 vil det være mulig for de kosmiske sivilisasjonene å tre åpent fram for oss uten å
 skape panikk. (Trench 1966)
 Trench lanserte videre sine egne teorier om menneskets opprinnelse. Han mente
 at ulike menneskeraser har ulik avstamning og ble skapt på ulike tidspunkt, og
 brukte de ulike skapelseberetningene i 1. Mosebok til å underbygge sin teori. I
 likhet med mange seinere ufo-teoretikere festet han seg særlig ved kapitel 6, der
 det heter at "gudesønnene levde sammen med menneskedøtrene og fikk barn
 med dem" (Trench 1964: 91 ff).
 Han skjelnet mellom etterkommere av intergalaktiske gjester (Cosmic Man eller
 Adam I), og etterkommere av en spesifikk jordisk skapelse som disse kosmiske
 skikkelsene sto for (Earth Man eller Adam II). Denne kunnskapen om
 menneskets sanne avstamning hadde vært kjent i de historiske
 mysteriesamfunnene, hevdet Trench, og skulle nå gjøres kjent for alle gjennom
 åpenbaringer fra de utenomjordiske besøkende (Trench 1964: 221).
 
 Han har et grunnleggende positivt bilde av de utenomjordiske besøkende. Han ser dem som representanter for høyere sivilisasjoner og ser med forventning fram til den
 dagen vi kan bli deres likeverdige:
 As human understanding grows and more is recovered of the ancient teachings temporarily lost during times of upheaval and misfortune, one fact emerges. It is a datum that is at once both humbling and encouraging. It is simply this: when Humanity is welcomed into the Cosmic Community, it will be received by the other inhabitants, including its own creators, not as a son but as a full brother. This is the deepest secret, once held only by the intitiates among mankind and the esoteric schools, that underlies all of the stories and legends, involving twins or Brothers appearing in the religions and mythologies of the world. (Trench 1964: 220)
 Dette positive bildet av de kosmiske besøkende har vi allerede sett bli nyansert
 hos G. H. Williamson, som skildrer både vennligsinnede og fiendtlige
 grupperinger blant de kosmiske sivilisasjonene som besøker jorda. Denne
 visjonen av interplanetarisk og tilmed intergalaktisk konflikt får større
 betydning hos seinere ufoskribenter, og ikke minst blant mange av dem hevder å
 stå i direkte telepatisk kontakt med høyere sivilisasjoner utenfor jordkloden.
 
 Universell visdom
 Blant de mest innflytelsesrike versjonene av de galaktiske konfliktene, er den
 som ble presentert av George van Tassel gjennom organisasjonen Minstry of
 Universal Wisdom og flere bøker. Tassel begynte sin virksomhet allerede i 1949
 ved å offentliggjøre budskap han hadde mottatt fra ikkejordiske intelligenser.
 Fokus i hans budskap ble merkbart endret etter at Adamskis beretning ble
 offentliggjort, og i 1950-årene kunne han formidle informasjon han hadde mottatt
 telepatisk fra en rekke utenomjordiske intelligenser. Det var intet overnaturlig
 ved denne prosessen, forsikret van Tassel, han hadde bare lært seg å ta i bruk en
 avansert utenomjordisk teknologi (Helland 2003: 163).
 Mange av de budskapene van Tassels mottok skulle stamme fra en viss
 romskipskommandant Ashtar og en del andre rombrødre. Disse skikkelsene tok
 med seg Tassel i sine farkoster, også til andre planeter. Rombrødrene påla Tassel
 å advare menneskeheten mot de farlige konsekvensene atomenergien kunne ha,
 og fortalte ham hvordan mennesket kan bli fysisk udødelig (Rothstein 2001: 67).
 Siden jordiske regjeringer ikke var villige til å ta hensyn til slike advarsler, ble
 Ashtar etterhvert nødt til å avsløre at mange av de mektige gruppene på
 jordkloden er redskaper for onde kosmiske krefter (Helland 2003: 164/65).
 Beretningene fra Ashtar har spredt seg, og han har etterhvert blitt kanalisert av
 en rekke andre individer enn van Tassel. Budskapene opphørte derfor heller ikke
 da van Tassel døde i 1978, men de har vist seg å dukke opp i ulike versjoner med
 noe ulikt fokus. En av de mest kjente kanalene for Ashtar var en kvinne som
 kalte seg Tuella, og som identifiserte Ashtar som en oppstegen mester. Hun
 kanaliserte også budskaper fra vår gamle venn, mesteren Kuthumi (Helland
 2003: 173).
 
 Benjamin Creme
 Han er mest kjent for sine påstander om at
 verdenslæreren Maitreya allerede er gjenfødt i Afrika, og snart skal tre fram for
 å introdusere vannbærererens tidsalder for menneskeheten. Creme og hans
 tilhengere har bygd opp organisasjonen Share International som også er virksom
 i Norge, og som arbeider med å spre budskapet om at verdenslæreren Maitreya
 og de øvrige mestrene snart vil tre åpent fram for menneskeheten.
 I et intervju fra 2004 med sitt eget blad, Share International Magazine, sier Creme:
 Why now? Because our own Spiritual hierarchy, the Masters and High Initiates of the Spiritual Hierarchy of this planet are returning to the everyday world.
 They have not been out of the world, but They have been hidden away in the mountains and deserts of the world for thousands and thousands of years. They have been working behind the scenes, but now They are externalizing Their work and are beginning to appear. Already, to my knowledge, there are 14 Masters living openly as men in the world, and the Master of all the Masters, the World Teacher, the Lord Maitreya, as he is named in the Spiritual hierarchy, the One Christians call the Christ. (Ferjancic 2004).
 Sitatet viser klart slektskapet mellom Cremes og Alice Baileys forestillinger. Det
 er derfor interessant å registrere at Creme var aktiv i UFO-bevegelsen før han
 ble interessert i teosofi. Han forteller i det samme intervjuet at det var Desmond
 Leslies bidrag til boka Flygende tallerkener er landet som først gjorde ham
 oppmerksom på UFO-enes betydning og satte dem i sin historiske og kosmiske
 sammenheng. Etter å ha lest boka tok Creme kontakt med Leslies medforfatter
 George Adamski, og hadde, forteller han, regelmessige ikkefysiske møter med
 Adamski og flere andre kontaktpersoner (Ferjancic 2004).
 Creme hevder UFO-ene er romfartøyer med et høyere vibrasjonsnivå enn det
 fysiske. Først når de senker sin vibrasjonstakt blir de synlige for menneskets
 fysiske blikk. Disse romfartøyene stammer fra planeter i vårt solsystem, først og
 fremst fra Venus, som ifølge Creme har en avansert sivilisasjon på det eteriske
 plan, men også fra Mars, Jupiter og Uranus.
 Et av de første bidragene var Richard Shavers presentasjon i 1943 av en
 mystisk skrift, mantong-alfabetet, som han hevdet stammet fra en rase av
 utenomjordiske titaner som i sin tid skulle ha befolket Atlantis. Titanene fikk
 avkom som utviklet seg til det moderne menneske før de forlot jorda i sine
 romskip. Andre etterkommere av titanene, som lever i de underjordiske hulene
 der Shaver skal ha funnet sine dokumenter, omfatter så vel gode som onde
 grupper i stadig kamp med hverandre. Blant disse er det også grupper som
 bruker rester av titanenes teknologi til å påvirke menneskeheten på ulike vis,
 blant annet ved å sende ut psykisk virkende "stim-stråler" (Roth 2005: 49).
 Den amerikanske ufo-ideologen Brad Steiger hevder at mange mennesker i
 tidligere inkarnasjoner kan ha levd på andre planeter, og at enkelte avanserte
 sjeler frivillig lar seg inkarnere på jordkloden for å hjelpe menneskeheten opp på
 et høyere nivå (Rothstein 2001:119).
 I ei bok fra 1968 gjengir Steiger teoriene til Brinsley Le Poer Trench om
 menneskets avstamning og utvikling. Han presenterer også ulike andre teorier
 om at forskjellige menneskegrupper har ulik genetisk og kosmisk opprinnelse.
 Dessuten gjengir han et intervju med en representant for det han betegner som
 en urgammel visdomstradisjon, nemlig rosenkreutzeren Albertus Magnus.
 Denne okkulte mesteren forteller at hans brorskap har overvåket menneskehetens
 utvikling til alle tider.
 Ulike fraksjoner i brorskapet har imidlertid varierende holdninger til den
 uopplyste menneskeheten, og enkelte av dem er direkte fiendtlige. Slike
 fraksjoner står bak bortføringer og andre uvennlige ufobesøk (Steiger
 &Whritenour 1968: 143 ff).
 
 Utdrag fra Jan Bojer’s
 Ufo-myter og teosofi
 http://www.vindheim.net/myte/ufomyter.pdf
 
 
 |